En gang i kattenes omfangsrike verden, så fantes det en svart-og-hvit pus, med det keiserlige tilnavnet Minnie. Hun var oppkalt etter den danskfødte tsarina Dagmar, som ble mor til den siste russiske tsar, Nicolai II.
Den Minnie denne lille story skal omhandle er født på Holmlia utenfor Oslo – og endte sitt liv i Halden. Første gang hun stiftet bekjentskap med meg var i en charmant kåk i Sophus Lies gate, rett bak Frogner Kirke. Etter de god kilder, som hadde nådd mitt øre, skulle hun være liten kattunge. Men hun var nummeret inntil voksen!
Husets vovs, Julia, var nysgjerrig på hva dette skarpt skrikende vesen kunne være. For at de to ikke skulle gå i krig, gikk jeg imellom. Med det ulykkelige resultat at jeg ble Minnies offer. Hun bet gjennom høyre tommel, så blodet rant.
For sikkerhets skyld dro jeg på Volvat, der jeg fikk stivkrampesprøyte.
Det var første dag i vårt samliv!
Etterhvert forflyttet den lille familien seg til Skogen, der Minnie raskt kom i lykkelige omstendigheter med en vakker hannkatt. Hun fødte fire små og gav ungene melk, men hun ville ellers ikke ha noe med dem å gjøre. Det var to kastrerte onklers jobb å gi knøttene omsorg og stell. Sophus og Blixen fikk begge oppdragerplikter. Mens Minnie fulgte livet fra toppen av et grønt skatoll.
Etterhvert flyttet Minnie til en rød spisestue i Kjærlighetsstien i Halden. Hun var så spesiell at hun måtte ha et eget værelse. Derifra jaget hun den røde hittekatten PiriPiri, som jeg hadde reddet fra et liv på Torvet.
Minnie flyttet med til Knardalåsen, der hun fortsatte å residere fra sitt skatoll. Inntil også hun falt for alderdommens grep. Flere barn fikk hun ikke. Hun var absolutt ikke egnet til å være mor. Jacob og LIlle Graah (oppkalt etter radiostemmen) ble i huset. To ble gitt bort.
Mens tsarinaen var en mild dame, var katteutgaven laget av tøft virke.
Kommentarer