Sesongens første Opera på By’n var en nydelig og morsom opplevelse i Seilhagen torsdag kveld.
Seilhagen altså dere. En liten oase midt i Haldens smørøye: Litt sydlandsk, litt storby, og ganske så lyxig i utførelsen. Og for et konsertsted dette er! I sannhet et velegnet sted for de store stemmene. Og store stemmer, det har jo nettopp bass Trond Gudevold og tenor Kristian Krokslett. I tillegg til mange andre kvaliteter. Disse to operasangerne går nemlig ikke bare rundt og bærer på en vanvittige stemmeprakt, de er underholdere av rang også.
Det er bassen fra Fredrikstad som starter operakalaset i Seilhagen torsdag kveld, Trond kaster oss rett tilbake til 30-tallets Sør-Carolina og Porgy og Bess’ sørstatsunivers. I got plenty of nothing, and nothing’s plenty for me, synger Trond med sin fyldige og vakre røst, og jeg står på gata i Catfish Row og blir overbevist om at man ikke trenger masse stæsj – og en diger lås på døra – hvis man bare har hverandre. Det er så selvfølgelig det her, når Trond synger, at sånn må det bare være.
Kristian stiger frem, og vi får høre vakre fremførelser av En drøm og Because. Fuglene på taket faller stille, skyene glir til side og slipper frem blå himmel, og publikum henger på hver, klangfulle strofe. Disse karene kunne sunget en selvangivelse, og allikevel fjetret sitt publikum, det er jeg overbevist om.
– Det er kanskje ikke så lett for dere å se forskjell på meg og Trond, sier Kristian, men jeg er altså han med rosa skjorte og Trond er han med blå skjorte. Siden han er bass, er han mørk nedentil. Jeg er lys nedentil.
Trond og Kristian tar seg god tid til vittig, mellomlåtlig snikksnakk, til glede for publikummerne under seilene i Seilhagen. Ikke bare er de morsomme, de er så treffsikre og samspilte også. Det er rett og slett innmari gøy å se på.
Trond synger: If ever I should leave you, om han fyren som ikke kan forlate kjæresten sin om sommeren, for da har jo kjæresten solen i sitt hår og flammerøde lepper. Men heller ei kan han dra på høsten, når hun får ny glød i den skarpe høstkulda. Vinteren er aldeles utelukket, og våren likeså. Så da er det bare å bli værende da.
Noen ganger kjører operasangerne i tospann. Som for eksempel når de synger en vakker shanty med verdens minste kor. Eller når de synger en uforglemmelig versjon av Ut etter øl med stor innlevelse og komisk spissfindighet, og høster megen latter i forsamlingen. Herrene bruker hele scenen, og er byder raust på seg selv under fremførelsen.
Kristian tar oss kjapt innom operetten Smilets land, og dessuten synger han Tosca så nakkehårene reiser seg. Trond mener det er innlevelsen som gjelder når man fremfører opera, og så understreker han saken med å synge Verdi så hakene detter bortetter.
Heldigvis får vi også et gjenhør med Tronds eminente fremførelse av Katalog-arien fra Don Giovanni, der kvinnebedåreren ramser opp hvor mange kvinner av ulike slag han har hatt rundt i verdens mange byer. Overraskende mange er nedlagt her i Halden (i Seilhagen, minst to eller tre).
Trond og Kristian synger faktisk i halvannen time i Seilhagen, men jeg tror det egentlig at de juger om klokka, for det føles ikke som mer enn et kvarter. Jeg vil ikke at de noen sinne skal slutte, jeg vil sitte her til i morra. Og dagen etter det, og dagen etter der igjen. Men det tar slutt allikevel, og jeg går hjem i sommerkvelden med et smil om munnen og sang i hjertet. Takk for en strålende opplevelse.
Kommentarer