Til høsten inntar musikalen Verdiløse Menn Halden! Den legendariske Christoffer Nielsen-musikalen skal settes opp i Brygga Kultursal, og ensemblet er i full gang med å øve inn sine forsofne roller.
Til høsten skjer det. Aldri før har Verdiløse Menn blitt spilt utenfor hovedstaden, men nå har Christoffer Nielsen gitt sin velsignelse til en oppsetning i Halden, og det til ingen ringere enn vår egne Geir Andersen. I september skal han og et aldri så lite stjernelag med lokale skuespillere sette opp musikalen i kultursalen.
Som regissør ønsket Geir å hyre inn Morten Milde. Og det fikk han.
Dette må jo være midt i blinken for deg, som er rocker i sjela?
Morten: Å ja. Jeg så også Jokke og Valentinerne et par ganger live faktisk. Jeg har vært med og sunget en del Jokke-låter på scena også. Det er min musikk.
Geir Andersen fikk ja fra alle skuespillerne han ønsket seg til stykket. Med seg har han dermed: Veronica Mittet og Lars Hammer, som ikke er til stede på dagens øving, og dessuten Johnny Nilsen, Ketil Ravneng og Marcus Hannestad.
Hva er utfordringene med å sette opp dette stykket?
Morten: For det første, så er det veldig verbalt. Mye mer verbalt enn jeg hadde trodd. Men det er ganske morsomt. En av utfordringene blir vel å gjøre karakterene flerdimensjonale. Alle karakterene har en dybde i seg, de må ikke bli pappfigurer. Men det kommer til å gå veldig fint med den gjengen her.
Geir: Vi skal spille junkies, og tungt alkoholiserte folk. Det som er faren er at det fort blir parodisk, både stemmemessig og med tanke på hvordan vi beveger oss på scenen. Det vil vi jo unngå. Men det her har også Morten tatt seg av, han har skrella det ned til at teksten skal få snakke mye for seg sjøl.
Ketil: Vi kommer til å få mye latter, men det er mye tragisk her også. Det er noen triste liv som fremstilles her. Men dette skal jo ikke være bare tragisk heller.
Morten: Det er akkurat der det ligger. Vi må kunne formidle det komiske uten at det blir ren komikk, og det tragiske uten at det blir tragedie. La historien bare løpe, uten å legge til eller trekke fra så mye. For det er noen absurde historier her, det er et morsomt manus. Godt skrevet. Man blir glad i figurene.
Geir: Det er en grunn til at Christoffer Nielsen fikk både Ibsen-prisen og Hedda-prisen for det stykket her.
Vi tar en runde på karakterene i Verdiløse Menn.
Johnny Nilsen spiller Goggen; heroinist og evig vertskap for gruppa.
Johnny: Tja, hva skal vi si om Goggen? Det er for det første min kåk gutta samles i. Og han er kanskje den av gutta som har høyest IQ? Han har også et langt og kjærlig forhold til å dope seg. Han er en heroinmisbruker.
Alkoholikeren Herr Smith gestaltes av Marcus Hannestad.
Marcus: Smith rører ikke narkotika, han bare drekker. Han lurer seg sjøl med fantasihistorier om eget liv. Dette gjør han for å skape oppmerksomhet rundt sin person, for ellers er det ingen som vil ha noe med ham å gjøre. Han er ganske trist, enkel og grå. Når trygda kommer, blir han populær, for da spanderer han på kammeratene. Og så har han utlagt tarm.
Geir Andersen har tatt på seg rollen som Knuger’n.
Geir: Knuger’n er ikke smart, men han har jævla peil på penger. Han går lange strekk på dop og blir hyper-paranoid, men anser seg sjøl som entreprenør og gründer. Knuger’n har starta en del foretak som går sånn passe, og er en jævla hissigpropp som fra tid til annen går inn i veldig paranoide perioder. Han har vel ødelagt mesteparten av hue med dop, og tror alle er ute etter han. Han er en type som kan legge mobiltelefonen i fryseren. Knuger’n er den minst tilregnelige i gruppa.
Ketil Ravneng spiller Kleggen, bestekompisen til Knuger’n og amfetaminist.
Ketil: Kleggen bruker mesteparten av stykket på å være håpløst forelska i Annie, som spilles av en jeg kjenner relativt godt (Ketil er samboer med Veronica Mittet, som spiller Annie). Han er virkelig ute og kjøre, men hun er enda mer ute og kjøre. Kleggen har også blitt far til et barn han ikke får treffe. Det er de to historielinjene der som følger ham gjennom stykket.
Annie (Veronica Mittet) var ikke til stede på intervjuet. Annie skyter kokain og speed og er ganske ute på tur.
Geir: Annie er en flyktig dame, hun blir svimmel hvis hun står stille. Så hun er i konstant bevegelse. På rollerblades. Annie er overgira til enhver tid, og blander fantasi og virkelighet.
Hvor skal alle disse folka hen? Hva er historien?
Morten: Det er jo det de ikke vet. Heldigvis. Det er et slags plott, men det består av bilder fra livet til disse folka.
Geir: Dette stykket er på mange måter snapshots fra dagliglivet til en gjeng rusmisbrukere, utklipte bilder fra et liv. Det viser hvordan disse folka lever.
Og disse folka bryter tidvis ut i sang? For dette er jo en musikal?
Geir: En mussikal ja. Med dobbel S. Det blir mye musikk. En Jokke-fan vil kjenne alle låtene godt. Gutta er med så klart, Verdiløse menn. Hvis jeg var deg. Jeg er redd. Ganske mange av de kjente.
Geir har hanket inn lokale musikere som skal utgjøre bandet på Verdiløse Menn. På gitar har vi Nils Tempo, og på trommer Magnus Buer Hansen. På bass, og dessuten musikalsk leder: Terje Støldal.
Terje: Jeg kan ikke bli stort mer happy enn å få spille med Magnus og Nils på dette her. Vi skal sørge for at det musikalske skal bli så bra som mulig.
Det er ikke uten ærefrykt Geir og gjengen legger ut på et slikt oppdrag. Både han og ensemblet har voldsom respekt for materialet de har tatt fatt på.
Er det skummelt å begi seg ut på dette her?
Johnny: Ja. Dette er det høyeste fjellet jeg har klatra så langt som skuespiller. Det å balansere på den fine linja mellom overspill og underspill, det er ganske komplisert. Og det å være de første som setter opp dette utenfor Nationaltheatret…. jeg går inn i dette med en dyp ærefrykt.
Geir: Man blir jo litt nervøs. Jeg er sjelden nervøs når jeg går på scenen, men når Christoffer Nielsen svarte meg på mail og sa vi kunne få sette opp dette stykket, så kjente jeg at jeg ble nervøs på flekken. Halvannet år før vi skal på scenen. Det er dritskummelt. Men også fantastisk moro.
Marcus: Jeg var nok ganske nervøs i starten, jeg tenkte «klarer vi dette her». Men det faller på plass nå. Og se på den gjengen som sitter her; hvor mye erfaring har vi ikke til sammen? Og det er veldig tilfredsstillende å ha noe å strekke seg etter. Så har man den store fallhøyden som gjør at man må prestere, og den har vi veldig respekt for alle sammen.
Ketil: Det er unektelig litt skummelt. Dette manuset er også veldig ulikt andre manus jeg har vært borti. Ofte er det en viss logikk i det, men her er det så mange historier som fortelles samtidig – uten at de egentlig lytter til hverandre. Alle karakterene er i hver sin boble, det er til tider parallelle monologer.
Morten: Det fortelles mange historier parallelt hele veien her, og det er ganske komplisert å få til på scenen. Timinga blir utrolig viktig.
Hvordan føles det nå, har dere kommet under huden på karakterene deres?
Geir: Joda. Vi har jo lest sammen lenge, og sittet hjemme hver for oss og lest manus. Men så fort vi begynte å gå på scenegulvet sammen, og Morten kom inn med sine ting, så løsna det veldig.
Morten: Dette er rutinerte folk som kjenner hverandre godt, de har spilt mye teater sammen før. Det er ganske viktig i et stykke som dette her. Man må vite hvor man har hverandre.
Geir er initiativtager, han var den som sendte mail til Christoffer Nielsen for et år siden, og han var den som hanket inn hele teamet.
Er du fornøyd med hvordan det ser ut så langt?
Geir: Jeg har jo fått med det beste laget jeg kunne få, både skuespillere og musikere. Totalpakka er jeg utrolig fornøyd med. Jeg blir ikke nervøs på vegne av dem, bare på vegne av meg sjøl. Det her skal bli så utrolig moro. Det er morsomt allerede. Det er ren og skjær gledesfrykt hele veien.
Kommentarer