Den flyvende hollender
Fredriksten festning
Opera Østfold med mange flere.
Den flyvende Hollender er en imponerende opplevelse blant Fredrikstens murer. Med et stjernelag av sangere, stram og leken regi, og et mektig inspirert operaorkester blir den wagnerske dramatikken sprell levende for oss. Her spares det ikke på besettelse, kjærlighet, fortvilelse og grådighet, levert med styrke og format.
Allerede fra man kommer inn på området blir man fanget av stemningen: den litt uhyggelige lyden av et stort skip som knirker og drar i fortøyningene. På scenen ruver en stor konstruksjon i flere høyder, med kommandobroen på et skip frontalt mot publikum. Det er en effektiv dekorasjon som forvandles av scenelys og enkle elementer og som utnytter det tiltagende mørke til spektakulære bilder.
Den flyvende hollender er basert på sagnet om et spøkelsesskip med en hollandsk skipper som er dømt til å seile uendelig på de syv hav, med et mannskap bestående av spøkelser. Bare hvert syvende år får skipperen gå i land. Vil han finne en kvinne som med sin kjærlighet kan bryte forbannelsen?
Senta er datter av skipperen Daland. Hun har en barndomsvenn Erik, som hun har planlagt fremtiden med. Men Senta er besatt av legenden om den flyvende hollender. Hun kan ikke løsrive seg fra den eller ta del i forholdet til Erik. Hun er på mange måter tapt for denne verden. Er hun gal? Er hun hjemsøkt av sagnets destruktive magi? Er det kjærligheten som slår ned når hun treffer Hollenderen, eller er det besettelse?
Fortellingen blir fint og klart tegnet. Under den kraftfulle og vakre ouvertyren blir vi i Tindbergs regi presentert for barndoms-og ungdomsvennene Senta og Erik. Det er vakkert grep, med små elementer som tydeliggjør det hele, som røde seil. Kostymene er stramme, fine og tidsriktige. Det gjenkjennbare med Sentas blå kostymer er illustrerende på en fin måte.
Cornelia Beskow har en utrolig stemmeprakt og spiller/synger Senta med stor innlevelse og pasjon. Hun gjør Senta til en sammensatt, lengtende og lidende person som blir scenisk sterk og viktig. Erik i Magnus Stavelands skikkelse blir likeledes en fortvilet, kjempende person med en imponerende og følsom stemmeprakt.
Styrmannen, Petter Moen, har en klar, vakker og sensitiv tenor der han skriver kjærlighetsbrev til venninnen og drømmer seg bort fra oppgaven sin. Daland (Petri Lindroos) har en utrolig vakker og malmfull bass, med fyldig og rik klang. Hollenderen (Kosma Ranuer) er en mektig og varm baryton. Alle stemmene bygger opp under hverandre i disse krevende sangpartiene.
I møtet mellom Daland og Hollenderen blir det duket for enighet med forskjellige motiver. Hollenderen øyner muligheten for å gifte seg med Senta og bli kvitt forbannelsen, mens Daland på sin side ser at tilbudet fra Hollenderen vil gjøre ham rik. Denne scenen forsegler også Sentas skjebne. I møtet med Hollenderen har hun ikke noe valg.
Siv Misund gjør en fin Mary i scenen med jentene på spinneriet, der rorene som seilerne har med seg blir brukt som spinnehjul, en morsom detalj. Senta er fortapt i bildet av den ulykkelige seileren, men alle flokker seg rundt henne når hun synger balladen om hollenderen, hvor Beskow igjen overbeviser med sin innlevelse og stemmebeherskelse. Duetten mellom Erik og Senta, der han forteller om sin onde drøm blir hjerteskjærende. For nettopp slik blir det.
Utfallet av møtet mellom Senta og Hollenderen er forutbestemt. Likevel blir det duket for misforståelse da hollenderen ikke tør å stole på henne, grunnet Eriks nærvær og samtalen mellom de to, som han overhører. Han vil ikke bli hennes fortapelse, og velger å forlate henne. Men Senta har tatt sin beslutning. Hun ofrer livet ved å kaste seg i bølgene. Som en følge av dette oppheves forbannelsen og det hollandske skipet forsvinner i havdypet, der alle om bord får fred. Hollenderen og Senta forenes i himmelen. Denne kjærligheten tilhører døden.
Det er fantastiske krefter som forenes i denne spektakulære oppsetningen. Det er et vitalt og presist orkester, sammensatt av DNBE og Wermland Operas orkester. Koret fra Gøteborg Opera er mektig, med dyktige stemmer blir de en viktig del av scenebildene som mannskap, i spinneriet, på festen der de kommer løpende med lykter og blomsterranker når mørket begynner å tilta. Og ikke minst i den spøkelsesaktige scenen med de døde sjømennene. Koregrafien er leken og virkningsfull. Det er full utnyttelse av dekorasjonen, som viser seg å være ikke bare ett, men to skip! Og lysdesignen er overraskende og imponerende.
Oppsetningen er ren, stram og utrykksfull. Dette er en oppsetning som vil sitte i lenge.
Faktaboks:
Den flygende hollender eller Dødsseileren er et sagn, en legende, eller en fabel om et spøkelsesskip med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på «de syv hav». Skipet ses som regel i stormfullt vær, og varsler død og ulykke. Ved nærkontakt skal skipets mannskap forsøke å sende beskjeder til personer på land som for lengst er døde.
Den flyvende hollender (tysk: Der fliegende Holländer), WWV 63, er en tyskspråklig opera med musikk og libretto av Richard Wagner, komponert i 1841, uroppført den 2. januar 1843 i Dresden med Wagner selv som dirigent. Han skriver i sin selvbiografi at operaen er inspirert av en stormfull seilas langs kysten av Norge i 1839. Den er basert på en novelle av Heinrich Heine.
Den er den første av Wagners romantiske operaer, som leder an til de senere storverkene som Tristan og Isold , Parsifal og Nibelungenringen .
Medvirkende:
Daland: Petri Lindroos (bass)
Erik: Magnus Staveland (tenor)
Hollenderen: Kosma Ranuer (baryton)
Senta: Cornelia Beskow (sopran)
Mary: Siv Misund (mezzo)
Styrmann: Petter Moen (tenor)
Dirigent: Peter Szilvay
Regi: Ivar Emil Tindberg
Scenografi: Eilev Skinnarmo
Kostymer: Anette Werenskiold
Masker: Per Ragnar Karlsen
Koreograf/regiass: Ann-Terese Aasen
Lysdesign: Pia Virolainen
Lyddesign: Martin Mayer
Orkester: Det norske Blåseensemble og Wermland Operas Orkester
Kor: Gøteborg Operaens kor
Kormester: Martin Nagashima Toft
Senta som barn: Tuva Olivia Remman og Lilly Marie Løvhaug Heidenberg
Erik som barn: Anton Fast Jørstad og Oleander Løvhaug Heidenberg
Senta som ungdom: Amalie Sunde
Erik som ungdom: Sebastian Akselberg
I tillegg elever fra har flere elever fra videregående skoler i Østfold deltatt i oppsetningen.
Forsidefoto: Stein Johnsen.
Kommentarer