I hele sommer kan du beskue en erkenorsk utstilling i Frivilligsentralens store utstillingsmonter i kjelleren på Skofabrikken. Her kan du se bunader og utstoppede dyr, samt diverse rosemalte gjenstander – deriblant et eldgammelt ferdaskrin.
Det var Wenche Erichsens idé. Gjennom Frivilligsentralen er hun ofte i kontakt med folk som akkurat har flyttet til Norge, og er nysgjerrige på norsk kultur.
– De lurer på alt mulig om norsk kultur, forteller Wenche. Hvordan feirer vi bryllup, hvordan feirer vi jul? Hva er egentlig en bunad? Det har blant annet kommet en masse ukrainere hit til Frivilligsentralen som ønsker å lære seg mer om vår kultur. Men vi er jo litt forsiktige med å vise frem egen kultur.
I vinter fikk Wenche en telefon fra en slektning i Oslo som var i ferd med å tømme huset sitt for ting, deriblant en del rosemalte gjenstander og annet fra ulike steder i Norge. Alt ble fraktet til Halden, og da kom Wenches idé: hva med å lage en utstilling om norsk kultur på Frivilligsentralen?
Wenche tok kontakt med Juliane Derry på Østfoldmuseene for å høre om de kunne supplere med noe rosemalt. Juliane gikk gjennom Østfoldmuseenes samlinger, og kom over et rosemalt skrin med håndtak og lås.
– Det kalles et ferdaskrin, forteller Juliane, altså et skrin man brukte på ferden. Der kunne en trygt oppbevare små verdisaker mens man var på reisefot. Skrinet tilhørte Johannes Sværen, som var lærer og kirkesanger i Rokke fra 1884-1920.
– Protokollene våre forteller at Johannes opprinnelig kom fra Balestrand, fortsetter Juliane, men bodde altså her i mange år. Det gjorde meg litt nysgjerrig. I en folketelling fra 1900 står han oppført som kirkesanger, lærer og poståbner. Med sin kone, Birthe, og deres syv barn. Birthe ble født i Strandebarm, som er cirka 200 kilometer fra hvor mannen ble født. Så, på ett eller annet vis har disse to funnet hverandre, flyttet til Berg Herred, og stiftet familie. Og slik er jo livet. Små og store avgjørelser, som flytter oss videre på livsferden.
Juliane har flerkulturell bakgrunn, med mor fra USA og far fra Norge. Hun vokste opp i Ål i Hallingdal, men har også bodd i utlandet i mange år.
– Hva som er norsk er jo noe som har blitt diskutert opp og ned i mange år, sier Juliane, og man trekker gjerne frem forkjærligheten til naturen, kunstere fra gullalderen, nasjonalromantikken, bunadene, folkemusikken, tradisjonsmat, hjemmestrikka ullplagg og rosemalingen. Det vekker følelser hos folk, river litt i rota av stolthet ved dette langstrakte landet, og det kollektive «vi»-et.
Utstillingen utenfor Frivilligsentralen vil stå i hele sommer, og er åpen i Skofabrikkens åpningstider.
Kommentarer