En av fire honninger undersøkt av Mattilsynet var feilmerket. Det viser resultatene fra en tilsynskampanje hvor 63 typer honning ble testet.
Kartleggingen av honning på det norske markedet skjedde som del av et EU-program om matsvindel. I alt 63 prøver av bord- og bakehonning honning ble analysert og sjekket for merking. Honningen ble innhentet fra produsenter og importører, eller innkjøpt i butikker over hele landet, i perioden fra 15. juni til 15. juli 2015. 18 produkter hadde norsk opprinnelse, 22 produkter hadde kjent opprinnelse i andre land og 23 produkter utgjorde en blanding av honning med opprinnelse fra flere ulike land.
Mangelfull merking
Honning kan være helsefarlig for barn under 12 måneder og skal derfor ha advarselsmerking. Bakgrunnen er at honning kan inneholde bakteriesporer som spedbarn kan bli alvorlig syk av. Mattilsynets undersøkelse avdekket for dårlig advarselsmerking på seks produkter, hvorav fem var importert. Elleve produkter var ikke merket på norsk, eller annet nordisk språk som er leselig for nordmenn. – Det er skuffende at så mange som selger honning ikke klarer å merke produktene riktig, sier direktør Ole Fjetland i Mattilsynet.
Funn ved analysering
Det kan være fristende å forfalske honning med sukker for økonomisk vinning. Analysene viste at ett av produktene trolig var tilsatt sukker. Honningen var ikke produsert i Norge. Honningens farge, konsistens og smak varierer avhengig av hvilke planter biene har hentet nektar fra som f. eks. akasiehonning eller lynghonning. Om honningen er merket med botanisk opprinnelse skal birøkteren legge til rette for at biene samler hoveddelen av honningen fra disse plantene, og honningen skal ha egenskaper som kjennetegner slik honning. Analysene viste mistanke om at 13 honningprodukter hadde en annen botanisk opprinnelse enn angitt i merkingen. – Dette er indikasjoner som vi må se nærmere på ved tilsyn på området, sier Fjetland.
Plantefloraen er forskjellig i ulike land. Honning skal derfor angis med geografisk opprinnelse som for eksempel norsk honning, spansk honning, eller blandingshonning fra flere land. Analysene viste mistanke om at to produkter hadde feil opprinnelse enn det som var angitt i forhold til merkingen, et produkt manglet merking av opprinnelse og et produkt ble avdekket gjennom sporbarhetskontroll at den hadde feil opprinnelsesmerking.
Honning som omsettes til forbruker har høyere krav til kvalitet enn bakehonning (industrihonning). Bakehonning kan kun selges til næringsmiddelvirksomheter. Analysene viste at tre produkter hadde for lav kvalitet til å omsettes som bordhonning til forbrukere.
Fakta om honning
Betegnelsen honning kan bare brukes på næringsmidler som oppfyller kravene til blant annet sammensetting og merking i forskrift 8. juli 2003 nr. 931 om honning (honningforskriften). Etter bestemmelsene i honningforskriften er det for eksempel forbudt å bruke betegnelsen honning på næringsmidler som er tilsatt sukker eller sukkerprodukter. Bruk av betegnelsen honning på slike næringsmidler er uredelig overfor forbrukerne. Slik praksis er også konkurransevridende, fordi sukker er enklere å produsere, og i en helt annen prisklasse enn ekte honning. Feil angivelse av botanisk eller geografisk opprinnelse for honningen innebærer også brudd på bestemmelsene i honningforskriften, og vil kunne villede forbrukerne.
Pressemelding fra Mattilsynet.
Kommentarer