Sånn en solrik søndags morgen, Jeg hører chatting mellom to stykker Skjærpetta. Klokken er ikke mer enn snaut 04 – altså fortsatt natt for meg. Med åpent vindu hører jeg deres rop om mer solsikkefrø. Selvom de er aldri så vakre og alltid har det elegante antrekket på, så kan man ikke uten videre påregne tilgivelse i natten. Enda jeg roper : Det er natta, så forsetter de å holde meg våken – inntil jeg plutselig er inne i drømmen igjen.
Igår var disse fuglene festlige. Oskokken var ute og vannet i sin gardenia. Så dukket disse to stykker skjærer opp. Slettes ikke bare for å be om mer mat, men fordi de skulle boltre seg i fuglebadet. Og da de så kokken stå der med slangen, ble de i ekstase, De skvattet og skvattet, flakset nærgående rundt hans hode. Rennende vann, noe så bra for en skjæreskrott!
Om de ville ha en sprut eller så fra hans vannførende slange? Det måtte han da skjønne! Jadda! Og som de koste seg. Oskokkens stråle var som en badeferie for Skjærpetta – både herr og fru. De bor i det store furutreet ut mot Gimleveien. Imellom slår de seg ned i den store blodbøken rett over veien. De er ganske så stedbundne dette skjæreparet – bortskjemte av Oskokkens rundhåndede neve. Solsikkefrø, de smaker best på Os! Så synger fru og herr Skjærpetta tidlig en søndags morgen.
I vinduet sitter Petra Pus og skjærer tenner. Hva er det kokken finner på? Står han i med disse krekene av noen fugler? Tankene går fort rundt i et edelt kattehode.
Det er jo jeg som skal ha oppmerksomheten, sier kattefrøknen. barnefødt i Sarpsborg.
Så må jeg rope henne inn fra vindusplass – til et opphold i min grå hvilesofa, en slitt innretning – velbrukt av av alle sorters dyr. Men søren så god i stoppen etter et langt liv i flere hjem. Der er vi kattepus og jeg. Vi venter på nytraktet kaffe og en sjokoladebit. En slik deilig søndags morgen for dyr og mennesker!
Kommentarer