Lørdag skal Luke Elliot og The Salmon Smokers feire ti års samarbeid med en konsert på Aladdin scene.
Luke Elliot klarer ikke helt å fatte at han har bodd i Norge i hele ti år.
– Det tok litt tid før det sank inn faktisk. Ti år? Jeg tenkte at det var fem, seks år siden jeg kom hit. Plutselig skjønte jeg at jeg hadde blitt ti år eldre også.
Men hvordan endte amerikaneren Luke Elliot opp i lille Halden, i lille Norge? Vel, Eirik Mosveen og Tom Skjeklesæther kan dele på skylda der. Eller eventuelt æren da.
– Jeg møtte Eirik Mosveen på en konsert i New York, forteller Luke. Vi tok en øl backstage. Jeg hadde akkurat sagt opp jobben min, flytta til New Jersey og bestemt meg for å satse på musikk. Jeg hadde funnet en produsent som ville jobbe med meg, og var kjempegira.
Ølen med Eirik førte til en sak om Luke i VG. I tillegg fikk Eirik Tom Skjeklesæther interessert i Luke. Telefoner begynte å ringe, og snart hadde Tom og Eirik sørga for at Luke ble fløyet over til Norge for å gjøre en liten turné.
– De sa jeg skulle spille sammen med et band som kalte seg The Salmon Smokers, forteller Luke, og jeg tenkte «hva i alle dager er det her»?
Luke ble med Tom til Halden, og der traff han lakserøykerne på stedet hvis veggpryd inspirerte navnet på bandet, nemlig Siste Reis.
– Det første vi gjorde var å drikke øl på Reis, forteller Freddy. Og da så du vel skiltet som henger på veggen, Luke?
Luke nikker.
– Jeg tenkte at dere måtte være gærne, siden dere hadde kalt opp bandet deres etter en fisk i en bar. Men da vi spilte sammen dagen etterpå, i Oslo, da var det magisk med en gang.
Noe klikka på plass?
– Ja, det vil jeg si, svarer Freddy.
– Det tok to sekunder, sier Luke. Alle i rommet skjønte at det skjedde noe spesielt der og da. Jeg var helt sikker på at jeg ville jobbe med Freddy, og la ham forme min musikk. Og det gjorde han.
– Luke og jeg har den samme energien, sier Freddy. Vi vil det samme. Folk driver med mye rart på scena, de poserer og holder på, men jeg og Luke vil bare spille ræva av musikken.
Luke og The Salmon Smokers dro på turné. På en konsert i Oslo ble det brått lagt plateplaner.
– Tom hadde fått de riktige folka til å komme på konserten, forteller Luke, og der var det en som ville betale for plateinnspilling. Det gikk virkelig fort. Vi gikk i studio og begynte å jobbe, og snart hadde jeg flytta til Oslo.
Luke og Freddy laga plate sammen. De spilte inn litt på Athletic Sound, og litt i Freddys studio.
Er dere enige om ting?
– Hehe. Noen ganger, svarer Freddy.
Luke ler.
– Vi er vel mer enige nå enn før? Vi brukte en del tid på å føle hverandre på tenna. Hvordan jobber man sammen, hvordan er man uenige sammen? Det er en fin balanse, det er som et ekteskap. Vi har ganske like tanker om ting, og en fin måte å jobbe sammen på. Men det har tatt tid.
Har du funnet soundet ditt sammen med Freddy?
– Ja. Definitivt. Freddy har hjulpet meg med å utvikle mitt sound. Jeg har vært mer i studio med Freddy enn noen andre.
Når Luke og Freddy lager musikk sammen, følger de stort sett samme oppskrift.
– Jeg kommer til Freddy med et frø, om du vil. Vanligvis litt melodi. Så lar jeg Freddy sitte alene og jobbe litt med det. Freddy legger en stemning i det, gjør sine magiske ting. Det funker utrolig bra.
– Det er ofte en slags kjernestruktur der fra starten av, forteller Freddy, så bygger jeg videre derfra.
Etter at Freddy har knadd og eltet på Lukes kjernestruktur, legger Luke på tekst.
– Da går jeg etter stemninga Freddy har lagt i låta. Sånn kommer jeg sakte men sikkert frem hva låta skal handle om.
Tar det lang tid å jobbe frem en låt?
– Noen ganger kommer det lett, men andre ganger tar det plutselig vanvittig lang tid, forteller Freddy. All on Board tok oss typ et år.
– Vi var nesten redde for å gjøre den ferdig, redde for å fucke den opp, legger Luke til.
Det gjorde de ikke. Låta var endatil med i en scene i den tredje sesongen av Exit, og ikke bare som bakgrunnsmusikk. Luke er med i scenen sjøl, han sitter i en enorm vestkantkåk og spiller flygel på et forskrudd rikmannskarneval.
Når man lager musikk på denne måten, blir produktet unektelig noe man eier sammen.
Det må være fint å fremføre det her på scenen, sammen?
– Jepp, svarer Freddy, det er kjempefint.
– Jeg liker ikke å fremføre musikken min uten Freddy, sier Luke, han jo vært med og forme den. Freddy skjønner låtene mine. Men jeg liker faktisk at låtene får sitt eget liv, at andre covrer dem og at de lever videre der ute uten oss.
Tre plater har det blitt nå. I mai i fjor kom Let’em all talk.
Lager dere ny musikk?
– Ja, svarer Luke. Vi driver med noen bonuslåter til den skiva som allerede er ute. Vi jobber med nytt materiale også, men vi er fremdeles veldig fokusert på plata som kom i fjor. Vi har ikke turnert skikkelig med den ennå. Vi skal ut til våren, og sommeren. Det blir Hellas, Nederland, Sverige, Tyskland og Frankrike. Det hadde vært fint å komme seg til USA også.
Hvorfor denne konserten nå?
– Vel. Vi feirer ti år med samarbeid da, sier Freddy. Det er vel en god grunn?
– Vi griper en hver anledning til å spille sammen, sier Luke. Det var jo Toms idé egentlig, men den er god.
The Salmon Smokers og Luke skal spille fra alle de tre platene Freddy og Luke har laget sammen. Litt fokus på den første plata blir det jo, siden det er ti år siden den kom.
Blir det emosjonelt på scenen på lørdag? Ti år sammen i studio og på scena?
– Nja, det skal nok gå bra, sier Freddy.
– Vi har akkurat begynt, svarer Luke, vi har bare begynt å varme opp. Jeg føler ikke noe nostalgi rundt dette nå, vi er jo bare i startgropa.
Konserten starter klokka 20!
Kommentarer