Lørdag ønsker Ari Behns søster og bror velkommen til vernissage på Galleri Rød. En spesiell utstilling skal åpnes i galleriet når søsknene presenterer ett maleri og flere trykk fra Aris katalog.
Det rigges til utstilling på Galleri Rød. En ganske spesiell utstilling. Vernissagen er ikke før på lørdag, men på veggene henger allerede Ari Behns kunst, plassert med omhu av kyndige og kjærlige hender. Utstillingen er kuratert av en som kjenner kunstneren godt, og som vet veldig godt hva hun driver med. Anja Bjørshol er ikke bare søster av Ari Behn, og driver som kunstner selv, hun er formidler og kurator ved Galleri F15 også. Sammen med lillebror Espen hedrer hun Ari slik en kunstner bør hedres: ved å løfte frem kunsten hans og vise den til verden.
– Ari etterlot seg mange trykk da han gikk bort, forteller Anja, og vi bestemte oss ganske raskt for at vi ville være med og fullføre hans prosjekt.
En arbeidsgruppe, bestående av Espen, Anja, Märtha, og Aris gallerist Kenneth Stensholt, satte seg ned sammen for å beslutte hvordan de skulle forvalte Aris kunst videre. De forentes om å lage en omreisende utstilling, og den første ble arrangert i Moss i juni 2020.
Hvordan er det å vise frem kunsten til Ari på denne måten?
– Det er veldig fint, sier Espen. Veldig givende. Det har vært mange fine menneskemøter, mange fine samtaler. Noen av dem vi har snakket med har truffet Ari, og kan dele historier om møter med ham. Det er jo utrolig fint. Og så får vi vist ham frem. Vi er jo veldig stolte av kunsten hans.
– Han bringer oss sammen igjen, sier Anja, sånn som han alltid har gjort. Det føles bra. Og kunsten til Ari fortjener å bli løftet frem. Dette er en fantastisk mulighet til å forvalte Aris kunst videre, og ikke minst se den verdien som ligger i kunsten hans.
Kunsten er et nav mellom de tre søsknene; et bindeledd som knytter dem sammen på et annet nivå enn det familiære. Bestefar Andreas Solberg har naturligvis vært en inspirasjon gjennom barne- og ungdomsår, og alle turene til Halden i barndommen påvirket hele søskenflokken.
– Alle tre ble jo billedkunstnere, forteller Anja, og vi har alltid snakket masse om kunst – helt siden vi var små. Vi har et sterkt fellesskap i kunsten. Og vi følte oss som en del av kunstmiljøet her i byen da vi var på besøk hos besteforeldrene våre, vi kjente jo mange av billedkunstnerne og smykkekunstnerne og skulptørene i byen.
Galleri Rød er et naturlig sted for søsknene å ha utstillingen.
– Morfar sto masse her oppe på Rød og malte, forteller Anja. Vi sto ofte her og så de ulike motivene i utsikten opp mot festningen. Og så gikk vi opp til festningen, og så over hit.
– Morfar kjente hele byen, forteller Espen, det tok oss lang tid å komme oss opp til festningen når vi gikk tur, for han stoppet og snakket med absolutt alle. Men han har betydd mye for oss tre. Og Ari var veldig inspirert av morfar.
Det å sette sammen en utstilling med Aris bilder blir en helt ny måte for søsknene å se arbeidene hans på. Det gir en ny dimensjon.
– Ari har et fantastisk formspråk, sier Anja. Jeg elsker den ekspresjonistiske tilnærmingen hans, og hvordan han bruker farger i kunsten sin. Han har en egen måte å bruke penselstrøkene på. Jeg liker tilnærmingen mellom pensel og lerret. Men også motivvalgene hans, blandingen av det figurative og de enkeltstående tekstene i bildene. Det er så fint å dykke ned i lagene i historiefortellingen til Ari, de lever videre i billedkunsten. Man ser den fenomenale kunstneren han er.
– Helt klart, sier Espen. Jeg synes nesten Aris kunst blir bedre og bedre, jeg ser stadig nye ting i kunsten hans. Og Ari var også veldig opptatt av at de som betrakter kunsten hans har med seg sin egen historie inn. Han vil naturligvis formidle noe selv, og han har en helt klar stemme. Men han ønsket at folk skulle få egne assosiasjoner, han ville være i dialog med de som ser. Og møte mennesker, rett og slett.
Søsknene er enige om at tiltrekningskraften i Aris personlighet også er til stede i arbeidene hans.
– Det er mye fordi han har med alle fasettene i livet, sier Anja. Ari er uredd, han våger masse. Det er mystisk, det er lekent, det er masse skjønnhet, og alltid en snert av eleganse. Men samtidig er det beinhardt. Kunsten hans er allmenn, men allikevel blir man grepet av mangfoldet i den. Og det er mye humor!
– Humoren er viktig, sier Espen. Det er humor i alle bildene til Ari.
– Sånn var Ari som menneske også, sier Anja. Han var uredd i sin tilnærming til menneskene. Han var veldig direkte. Og utforsket hele spekteret av følelser, men alltid med humoren til stede. Han våger å gå inn i tristessen, men det er alltid glede i bildene også.
Ari malte ikke for å selge.
– Det er ikke alt som er så lett å ta inn, sier Anja, man må faktisk møte det. Allikevel appellerer Aris kunst til et bredt publikum. Men det tror jeg er fordi han nettopp har med hele dette spekteret inn i absolutt alt. Og at han som menneske var så omsorgsfull og fordomsfri som han var. Det bevarer han i billedspråket sitt.
Søsknene snakker om Aris penn, versus hans pensel.
– I litteraturen er Ari diamantsliper, reflekterer Espen, og dessuten veldig minimalistisk. Han har gjort seg flid i billedkunsten sin også, men på en annen måte, det er raske penselstrøk og mye bevegelse.
Malte han mer intuitivt enn han skrev?
– Han skrev nok også ganske intuitivt og levende også, svarer Espen. Men det var alltid en plan.
– Det å kunne jobbe med billedkunsten og litteraturen samtidig var nok frigjørende for Ari, sier Anja. Både for billedkunsten og litteraturen hans. Det var et parallelt løp som nok var viktig for ham. Kunsten hans er kanskje intuitiv, men også veldig bestemt. Med en helt klar retning.
Ari malte på gulvet, på store lerret lagt utover gulvet. Han ville gjerne ha det ståkete rundt seg når han var i prosess.
– Ari ville helst ha høy musikk på i atelieret, forteller gallerist Kenneth, han ville ha masse lyd i rommet, og malte gjerne med ungene klatrende på ryggen. Han kunne gjerne prate med andre mens han malte også.
Ved inngangen til galleriet henger et bilde som Maud Angelica har tegnet.
– Familien hadde en tradisjon når de var til London, forteller Kenneth, de så ofte filmen Fantastiske Mikkel Rev. Så for Maud var det nok naturlig å ta med reven. Dette bildet er hennes bidrag inn i utstillingen.
Familien ønsket å gjøre noe ekstra ut av trykkene som lå igjen etter Ari. Sammen med Anja, laget Maud et pregestempel med den samme reven på. Alle Aris trykk har blitt preget av reven nederst i venstre hjørne.
– På stempelet står det: Hver dag er en fest, og du er et smykke, forteller Kenneth. Det er jo et av Aris slagord.
Kenneth er daglig leder på Oslogalleriet Galleri Art Design, og var Aris faste gallerist fra 2016. Sammen har de holdt rundt åtti utstillinger. Kenneth har vært med i planleggingen av hvilke gallerier de skal bruke til utstillingene. Ari har stilt ut over hele Norge, så alle stedene kan man jo ikke besøke. Men noen få, utvalgte gallerier får æren.
– Vi har ikke planlagt mange utstillinger fremover. Et eller annet sted blir det jo også stopp, for kunsten til Ari blir solgt unna sakte men sikkert. Kanskje det blir en visningsutstilling av maleriene hans på sikt. Men ingen av maleriene skal selges, de tilhører barna.
Kenneth oppdaget Ari på instagram.
– Jeg satt på en flyplass, og oppdaget Aris konto på insta. Jeg hadde ikke sett så mye av kunsten hans før. Et bilde her og der i media bare. Jeg hadde aldri sett kunsten hans samlet på ett sted før. Det var en annerledeshet der, som fenget. Og en vågal strek. Akkurat som kunsten hans, var Ari veldig genuin.
– Bildene til Ari har alle noen mørke partier, sier Kenneth, men det er også lys i alle sammen. Han satte lyset opp mot det mørke, han går aldri bare i én retning. Noe av det kan se morbid ut, ved første øyekast, men det er jo masse humor der også.
Ari har stilt ut på Galleri Rød før. I 2017 kom han til Halden og samarbeidet med Galleri Lille Martine om en fellesutstilling med Mikael Persbrandt, Per Heimly og Tor Rafael Raal. Stein Willoch Mathisen synes det er fint å tenke tilbake på den gangen Ari var her.
– Det er kanskje noe av det hyggeligste vi har gjort her på Galleri Rød, forteller Stein. Vi ble veldig glad i Ari på den korte stunden vi hadde med ham. Tilstedeværelsen hans var helt utrolig. Vi er veldig glade for at vi har fått lov til å fortsette å representere Ari, og at vi kan få lov til å være med på denne utstillingen. Ari var en utrolig fin fyr, inkluderende og fin.
– Ari trollbandt publikum, bare ved å være seg selv, sier Kenneth. Jeg husker vi skulle kjøre til Kragerø en gang, og så stoppet vi for å spise. Så var det et eldre ektepar der som hadde bilproblemer, det var en plastbit som hang løst fra understellet. Før jeg rakk å summe meg lå Ari under bilen og fikset problemet – i dress!
Christine og Stein ler.
– Det høres ut som Ari ja, sier Christine.
Omverdenen ble kjent med Ari som billedkunstner først i 2013. Men han malte og tegnet lenge før det.
– De motivene som henger på veggene her går igjen i gamle skolebøker fra barneskolen, forteller Espen, dette har han holdt på med helt siden han var liten. Han har bestandig hatt behov for å uttrykke seg visuelt.
– Det er noe med å billedliggjøre ting, sier Anja. Han ser ting i bilder, det har han alltid gjort.
I visse kretser mente man at kunstnere ikke kunne både male og skrive.
– Ari er jo både billedkunstner og forfatter. Men han var primært forfatter i det offentlige rom. Nå er det vanlig at billedkunstnere også skriver, at vi uttrykker oss tekstlig. Det er viktig å kunne det.
– Nå er det nesten forventet, ler Espen. Men Ari fikk faktisk litt kritikk for det den gangen.
– Ja, han gjorde det, sier Anja. Hvordan kunne han som forfatter, kaste seg ut i billedkunsten? Men Ari har et bredt spekter av kunstneriske uttrykk, og han våget å bruke dem alle. Så lenge man vet hvor man skal, og har en bevissthet rundt uttrykkene sine, så er alt lov. Bare man kjenner sin begrensning. Og det gjorde han. Ari har et helt tydelig litterært språk, han har et veldig tydelig språk i kunsten, og et helt klart designspråk. Han var nok ganske forutfor sin tid, også som menneske.
Han sprengte grenser?
– Absolutt. Han sprengte mange grenser. Han var den vakre mannen i dress som sprengte grenser.
Kommentarer