Påske er for meg først og fremst gode minner. Fra dengang min mor – Frua – holdt hus – og hentet frem fra anretningen sine påskesaker. Hyggelig å tenke på. Rimeligvis skulle påsken feires i spisestuen – mest. Frua var ikke troende, så i barndomshjemmet var påske først og fremst hvile og god mat. Det var en god kombinasjon. Vi dro aldri noen steder, men det store huset rommet nok plass til alle – også barnebarn.
Frua likte å forberede seg. Tilfeldigheter passet ikke helt inn i hennes skjema, den mat til DEN dagen. Ikke omvendt. Vi ble aldri spurt, men det var det heller ingen grunn til. Fruas kjøkken var prima og absolutt allsidig – året rundt.
Om ikke Frua var religiøs i sitt sinn, så var hun sterkt tradisjonsbundet. Særlig mot de tradisjoner hun skapte selv.
Til sen frokost: Alltid det gule teserviset fra Arnold Wiigs Fabrikker. Vakkert, men tålte lite. Sånn er det med keramikk, kontra porselen.
Fra samme sted en gul andunge med kurv på siden. Der skulle utsprunget gåsunger være. Gule lys og en lysgul duk. Og til hver kuvert et lite hvitt lam, liggende – og laget kanskje også det på AWF. Det hendte hun la på en hvit duk til middag. Særlig om vi var mange. Små remser med gule papirkyllinger var også der, som et lystig innslag.
Frokostmat: Nilsas sardinegg. Hva er så det? Jo, Frua hadde i yngre år – under Prestebakke-tiden – lært av danske frøken Nilsen. En boks brisling i en panne, så hakket løk, så fløte. Røres lett med en gaffel. Dette surrer litt. På denne røren legges noen halve kokte egg. Det hele legges på et fat eller direkte på en tallerken. Serveres med brød og smør. Godtegodt! Mer enn det og en stor gul tekopp var det ikke. Frua var småspist, men elsket at vi andre dyttet i oss mye. Ristet loff og Fruas egen appelsinmarmelade var aldri feil. Hun var stolt av denne marmeladen, som var kokt på appelsiner, grapefrukt og sitroner. Så populær var marmeladen at hun ofte gav den bort som gave til venner og naboer.
Og til påskens middager, da?
Jo, selvfølgelig lammestek, ikke ihjelstekt! – med all verdens gode grønnsaker. Og nydelig saus. All mat servert på fat under høytidene. Hun elsket det engelske serviset Blue Tower, dyp blått med hvit perlekant. Jeg forsto henne.
Til dessert var det ofte gul gele, som var pappas favoritt, servert med pisket vanliekrem. Laget slik: Stivpisket eggedosis, blandet med stivpisket krem. Lettvint og alltid like godt.
Ellers kunne det være litt av hvert å spise under Fruas påske. Spikret fra år til år var langfredagens meny. Alltid fisk, som gjerne var Karl Storm Andersens fiskepudding fra Fiskebrygga, servert rett fra ovnen, med kremet vinsaus, reker og asparges.
Vi hadde gode og snille påsker dengang. Vi måtte ingenting.
Kommentarer