Torsdag kveld gjestet Toril Brekke Bryggerhuset Syd for å fortelle om sin siste roman; Kobrahjerte.
Har du lest Toril Brekkes 2017-bok Alle elsket moren din? Da har du kanskje lurt på hvordan det går videre med Agathe? Torsdag kveld skulle vi endelig få vite hvordan det gikk med den lille farløse jenta med den selvsentrerte moren. Da kom nemlig Toril Brekke til Bryggerhuset for å fortelle om den neste boken i serien om Agathe: Kobrahjerte.
For dere i leserskaren som ikke har lest Alle elsket moren din kan jeg forsøke å tirre leselysten litt: Agathe vokser opp i etterkrigs-Oslo sammen med moren og besteforeldrene. Agathes mor er en vakker pianistinne uten nevneverdige moderlige egenskaper. Agathe drives av en higen etter morens kjærlighet, og etter å få vite hvem faren er, men må lære seg å leve uten både morskjærlighet og far.
I Kobrahjerte har Agathe blitt tenåring, og vil forsøke å forstå morens valg og hvorfor hun ble som hun ble. Hvorfor fikk moren barn, hvis hun egentlig ikke ville ha dem?
-Det jeg ønsker å si noe om er at vi mennesker er i stand til å bli ganske onde, sier Toril. I disse bøkene forsker jeg litt på hva det er som gjør oss til dem vi er. Et slags stikkord for alle disse tre bøkene er gåten mamma. Hvorfor ble Agathes mor slik hun hun ble? Agathe bruker alle tre bøkene på å finne ut hvorfor mamma ble slik hun ble, og på å finne ut hvem pappa er.
«Alle tre?» spør dere kanskje nå? Det foreligger ganske riktig bare to bøker om Agathe så langt, men om ikke lenge kommer også den tredje boken om Agathe. Utpå våren en gang vil Toril dukke opp i Halden igjen, denne gangen for å fortelle om den siste boken i Agathe-trilogien. Men den er altså ikke ferdig skrevet ennå.
Torill forteller. Om Agathes tenåringsliv. Om moren som har stukket av til København og ut av livet til Agathe, lillebror Morten og stefar Isak. De tre som sitter ensomme og stivnet igjen i Oslo og prøver å finne ut hvem de er sammen.
-Ingen av dem tør å stille seg spørsmålet; hvordan har vi det nå? Sier Toril.
Som vanlig fanger Toril oss fort. Publikum faller stille, vi henger på hvert ord i Torils fortelling. Den såre medynken man føler for Agathe når man leser Alle elsket moren din kommer tilbake. Jeg får lyst til å dra og finne Agathe, ta henne med meg hjem og gi henne masse tid og kjærlighet. Redde henne. Jeg glemmer tiden, og synker inn i historien.
Plutselig avbryter forfatteren seg selv:
-Er det dumt at jeg forteller så mye fra boken, spør hun, til latter fra publikum.
Jeg hadde i hvert fall ikke tenkt tanken, og jeg skvetter litt når hun spør. Nei, det er jo ikke dumt! Kan vi sitter her til i morgen? Jeg skal jo uansett lese boken. Det må jeg bare. Fortell mer da!
Kommentarer