Ja, hvem kan være det? Kanskje et menneske – som står meg nær? Eller et pelsdyr? Eller en fugl?
For å dekke ordet nobel, må man være på innsiden av dyret – enten dyret har pels eller er menneske – uten nevneverdig pels.
Jeg har valgt meg Petra akkurat idag – etter et studium over snart ti år. Bengaleren, hun ser absolutt ut som en liten tigerfrøken, men er veldig lite rovdyr. Kanskje kan hun kverke en flue eller så – i det minste leke med den. Men drepe? Jeg er ikke sikker.
Her forleden hadde en ung fugl kommet på innsiden av huset, under en sterk lufting. Petra fattet raskt interesse. Hva kunne det være? Hun skar tenner og løp til, ivrig oppbacket av husets to hunder. Den ene boffet, den andre hylte. I dette moment av sirkus strakk Petra seg mot vindusruten, der fuglen satt. Hun luktet ungfuglen i røven, men slo ikke. Hennes lodd i livet er ikke å drepe – bare leke. Ikke engang å frese får hun til.
Hennes hjerne sier ikke at å drepe gir mat. Den får hun. På katters vis – helst hele døgnet. Og absolutt om natten. Har man glemt å gi henne mat når man som menneske kryper til køys for natten, vet Petra å minne den sovende synder om hvor sulten hun er.
Når morgenen gryr er Petra på pletten. Her er jeg! Våkne opp! Og med et byks er hun på mitt bryst. Det er absolutt morgenkos for oss begge.
Kommentarer