Ved Areva i Frankrike planlegges det nå en ny linje ved en fabrikk for å håndtere radioaktivt avfall fra forskingsreaktorer over hele Europa. – Det er kun ved å være med i dette samarbeidet nå vi sikrer oss å få plass, og at de bygger et anlegg som vi kan bruke, understreker IFEs adm.dir. Nils Morten Huseby.
– Vi er svært glade for at staten har tatt medansvar for opprydningen av atomavfallet. Men vi må nå gå fra ord til handling, sier Huseby.
De fleste land har håndtert atomavfallet sitt for lengst. Svenskene kvittet seg med sitt for 15 år siden. Det er få steder igjen i verden som kan håndtere denne typen atomavfall. Norge har rundt 16 tonn høyaktivt atomavfall. Rundt ¾ av dette avfallet regnes å ha dårlig lagringsbestandighet, noe som betyr at det må behandles før det kan lagres permanent.
Ved anlegget til Areva i Frankrike planlegges det en ny linje ved en eksisterende fabrikk for å håndtere denne typen radioaktivt avfall. Norge må bidra til dette prosjektet for å sikre at det norske atomavfallet kan håndteres ved anlegget. Det arbeides med detaljerte planer, og allerede i 2017 begynner de med innkjøp og bygging av den nye linjen.
– Dette toget går nå. Det er et stort og komplekst prosjekt, og vi må komme med i dette løpet nå, for å sikre at anlegget designes for å kunne håndtere vårt avfall, understreker Huseby.
Prisoverslag: 2,6 milliarder
Nærings- og fiskeridepartementet mottok i 2015 en konsekvensutredningsrapport (KVU) som omhandlet fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene og hvordan atomavfallet skal håndteres, og senere to rapporter som kvalitetssikrer KVU-rapporten (KS1 og KS2). KS1-rapporten peker på at kostnaden for å håndtere det norske atomavfallet vil ligge på 2,6 mrd. Pengene som IFE ber om nå er til første trinn i dette løpet.
– Vi ba opprinnelig om 70 mill. kr for å forsere dette arbeidet. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det kun bevilget 23 millioner til de eksterne studiene som skal gjennomføres av Areva, og ikke midler til prosjektering og håndtering ved IFE. Vi er nødt til å få tilstrekkelig midler så vi kan komme i gang, understreker Huseby.
IFE har behov for bevilgninger til å fremskaffe den nødvendige informasjonen slik at studiene ved Areva kan gå som planlagt, for å inspisere atomavfallet og sikre en forsvarlig håndtering av 18 beholdere som sitter fast i JEEP I stavbrønn. I tillegg trengs det midler til å prosjektere og planlegge det videre arbeidet med håndtering og transport av atomavfallet til Frankrike. For å kunne håndtere avfallet må IFE sannsynligvis bygge nye anlegg på Kjeller og i Halden.
Arbeidet med atomopprydningen vil bli organisert som en ny enhet ved IFE, i tråd med anbefalinger i rapportene KVU og KS1.
– Vi ønsker å samle all kompetanse og ressurser til dette i en egen enhet, som rapporterer direkte til adm.dir. forteller Huseby.
Illustrasjon: JEEP I Stavbrønn er lageret som oppbevarer det eldste brenselet etter den første reaktoren på Kjeller. Av 97 beholdere med avfall fra 1950-tallet sitter 18 av stavene fast. IFE må planlegge hvordan disse skal løsnes, tas opp og håndteres på en sikker måte, og hvordan de skal mellomlagres før de kan transporteres til videre behandling.
Ingen sikkerhetsrisiko
Atomopprydningssaken engasjerer bredt, og IFE har støtte fra både miljøbevegelsen og lokalmiljøet som er opptatt av å få ryddet opp i situasjonen.
Huseby understreker til de som er bekymret over situasjonen at det er ingen sikkerhetsrisiko forbundet med hvordan dette er lagret i dag. IFE overvåker tilstanden ved lagrene kontinuerlig, under tilsyn av Statens strålevern.
– Men dagens løsning er verken beregnet for, eller egnet for, langsiktig lagring, presiserer han.
Håp om ytterligere midler
– Vi er veldig positive til at staten har tatt medansvar i denne saken. Jeg opplever at dette har bred støtte både i Energi- og miljøkomiteen, i departementene og blant lokale politikere fra samtlige partier, sier Huseby.
Han tror at grunnen til at de ikke fikk mer i forslaget til statsbudsjettet bunner i en manglende forståelse for kompleksiteten i prosjektene.
– Nå har vi vært runden og kommunisert med ulike parter. Jeg har store forventninger om at det endelige statsbudsjettet vil bli justert så vi kan komme i gang med de tilknyttende aktivitetene, slår han fast.
Fakta om atomavfallet
- Norge har totalt ca. 16 tonn brukt atombrensel.
- Avfallet er lagret ved IFE på Kjeller og i Halden i flere midlertidige lagre.
- Avfallet stammer fra virksomheten ved de norske forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden.
- ¼ av dette regnes som lagringsbestandig.
- ¾ av brenselet regnes å ha dårlig lagringsbestandighet, såkalt «ustabilt».
- Det «ustabile» brenselet må behandles ved et spesialanlegg før det kan lagres permanent.
- Statsråd Monica Mæland (H) annonserte i juni 2016 at staten påtar seg et medansvar for å rydde opp i atomavfallet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på IFE sine nettsider.
Kommentarer