Den velrennomerte, svenske barytonen Kosma Ranuer synger hovedrollen som Hollenderen i Opera Østfolds oppsetning av Den Flyvende Hollender på Fredriksten festning i juni.
De fleste av oss kjenner til det; sagnet om den hollandske kapteinen som trosser og spotter Gud, og som straff blir dømt til å seile hvileløst på de syv hav til evig tid. I Richard Wagners operaversjon av historien kan Hollenderen oppnå frelse dersom han vinner en kvinnes kjærlighet. Hvert syvende år får han gå i land og søke kjærligheten, men han får bare ett døgn til å fullføre det umulige oppdraget.
– På kun ett døgn må han finne evig kjærlighet, forteller Kosma Ranuer. Men det han egentlig må finne, er en kvinne som vil ofre seg for ham. Først da blir han helt fri.
Prøvene er i full gang på Fredriksten festning, og solistene har middagspause etter en lang dag med øvinger i riggen på Place d’Armes. Kosma har begynt å bli godt kjent med Hollenderen; dødsseileren som har mistet alt håp om frelse.

– Kapteinen lider rett og slett av dødslengsel. Han lengter etter befrielse, befrielse fra smerten – og det grusomme limboet han befinner seg i. Han har formodentlig vært i land i mange omganger for å søke kjærlighet og befrielse, men nå har han ikke mye håp igjen.
Han har egentlig gitt opp?
– Han har gitt opp.
Men ved denne landgangen blir det annerledes. Denne gangen møter nemlig Hollenderen Senta. Senta har vokst opp i en liten fiskerlandsby, og hun er fullstendig besatt av sagnet om Den flyvende hollender.
– Det forventer ikke Hollenderen. Han forventer absolutt ikke å finne kjærligheten. Når han møter Senta, skjønner han at noe er annerledes.


Det er mange følelser i spill hos Hollenderen. Håp, angst, fortvilelse, oppgitthet.
Hvordan jobber du for å gå inn i rollen?
– Man må lete i seg selv, der finnes jo alle disse følelsene. Alle mennesker drømmer på sett og vis om det å bli fri. Alle bærer vi på ulike plager og traumer, og alt vi egentlig ønsker er jo å bli fri fra dem. Den forløsningen det er; å slippe å kjenne på smerte og bekymring, den er tilgjengelig i følelsesspekteret vårt. Man må søke i de trivielle sidene av seg selv, der finnes jo egentlig alt det her.

Har du fått kapteinen under huden nå?
– Ja, det har jeg. Nå gjenstår bare å få jobbet dette inn i de ulike scenarioene. Og så må vi jo formidle over lange avstander, og dessuten synge utendørs! Miljøet er ganske annerledes enn man er vant til. Det er utfordrende, men også veldig spennende!
Forsidefoto: Stein Johnsen.
Den flyvende hollender spilles 15, 17 og 18. juni.
Les mer om oppsetningen på Opera Østfolds hjemmeside.
Kommentarer