Del 3

Kjære Lesere                                                                                                                    Sommer 2018

I forrige del så vi på Karl XII sin ungdomstid og at han i løpet av det året han fylte 18 år måtte ut i den store Nordiske krig.

Denne gangen skal vi se på menneskene i krigen.

Vi ble oppmerksomme på en utstilling ved Uddevalla  museum og valgte å sette av en lørdag til å reise over grensen for å se på denne utstillingen. For å føle at vi følger Karl XII fotspor velger vi å kjøre over Holtet og videre gjennom Bullarebygden.  Langs veien ser vi frodige jorder og grønne, friske trær, gårder som ser velholdte ut, og herlige svenske torp langs veien.

Denne turen tok vi tidlig på sommeren, før tørken satte inn på begge sider av grensen.

Da vi kom fram til museet fant vi utstillingen Röster från Kriget. Den handler om hvordan krigen påvirket menneskene i Bohuslän.

Her følger vi fortellingen til to søsken som tar oss gjennom hverdagen og gir innblikk i hvordan det er å være barn under den Nordiske krigen i Sverige. Underveis i utstillingen er det filmsnutter hvor soldatdotteren Hedvig Larsdotter, Regimentsjefen Margreta Von Ascenberg, Båtsmann Kaparen Mårten Bengtson, hattmaterskan Katarina Nordstrøm och Ryttmästaren Giovanni Battista Pinello forteller sine historier fra perioden 1700-1720.

Filmene blir vist på store skjermer rundt i lokalet. Vi  kan her sette oss og høre på fortellingene ved bruk av headsett ved de ulike skjermene. Dette er en fin utstilling som retter oppmerksomheten mot hvordan svenskene ser på sin konge og den krigen han fører i så mange år.

Vi har vært opptatt av selve krigen og 1718 her i Halden. Her fikk vi begge en ny kunnskap om hvordan levevilkårene for svensker var den gangen. Det å leve et allerede hardt bondeliv bød på mange ekstra utfordringer når det var krig.

I Sverige ble det innført krigsskatt og under Riksdagen 1680-1682 ble Kongen gitt all makt over forvaltningen. Kongen hadde allikevel bare makt til å inndrive skatter eller oppta lån under krig og Karl XII benyttet denne makten flittig.

Rike og fattige måtte betale 2 % av sin formue  for å bidra til å finansiere et vintertokt mot Danmark-Norge. Skoler, kirker og fattighus måtte betale alle sine kontanter inn til krigskassen. 

Svenske soldater var selvforsynte på sine soldattorp.

I nåtid finnes det flere compagnier som gjenskaper historiske hendelser, og vi synes det kunne være interessant å snakke med en Karoliner fra 2018. Vi tok kontakt med  soldat Conny Kristoffersson, som er musketer i Svenska Lifcompagniet.  Dette er en organisasjon som har til hensikt å skildre et infanteri compagnie under den store Nordiske Krigen. De har besøkt Halden ved flere arrangementer. Nå sist under Fredrikshaldfest og Stormingen av Gyldenløve.

Soldat Conny Kristoffersson. Foto: Steve Prytz

Når vi spør han hva som fikk han til å bli en del av dette, får vi til svar at det er hans fascinasjon av historie. Conny vil oppleve mer enn å bare lese bøker , og dette er en fin måte å komme nærmere historien på.

Han forteller oss at det å være Karoliner  under Karl XII`s tid betød å tjene sin Gud og Konge. Han måtte sverge sin ed om å tjene under kronen og adlyde.

Karolinerne marsjerer gjennom byen under FredrikshaldFest. Foto: Nina Røsnæs.

Vi er nysgjerrige på å høre en nåtidens karoliners tanker rundt Karl XII`s forsøk på å beleire og beseire Halden i 1718.

Conny svarer :

-En gyldig grunn å beseire den viktige plassen. Norge var under dansk krone. Angrep man Norge gikk man også til angrep på Danmark som svenskene enda en gang ville tvinge til fred. Han mener at Karl XII burde inngått en fredsavtale med sine fiender før det var for sent.

Når vi spør han hvem han tror skjøt kongen, svarer Conny:

-En kule fra fienden helt sikkert!

Men han tillegger også at det finnes mange konspirasjonsteorier om kongens død, og at Karl XII utsatte seg selv for fare under nesten hvert slag han deltok i.

Les mer om Svenska Lifcompagniet på deres Facebookside.

NORGE

Det var ikke bare i Sverige det måtte betales skatt for å finansiere krigen, også i Norge ble det økt trykk på skattlegging.

I Norge var innbyggertallet midt på 1600- tallet rundt 400.000 og man antar at det i midten av 1700- tallet var steget til 700.000 innbyggere .  

I 1709 ble Norge en del av den nordiske krigen siden vi var underlagt Danmark. Dette førte til at mange mann ble beordret ut i krigføring enten som soldater i hæren eller som matroser i marinen.

Da de fleste var bønder ble koner og barn etterlatt hjemme for å opprettholde gårdsdriften. Etterhvert ble mange gårder forlatt og kvinner og eldre ble etterlatt uten forsørgere. Dette økte andelen fattige i Norge både under krigen og etter krigens slutt.

Her kan du se en miniatyr av Halden anno 1659, laget av Arild Johansen i forbindelse med Haldens 350-årsjubileum. Miniatyrbyen står på Kornsjø stasjon. Foto: Nina Røsnæs.

Husmennene  på Østlandet var en underklasse i bondesamfunnet, dette var bønder som ikke eide sin egen gård. Da disse husmennene ble beordret ut i krig ble mange gårder forlatt og det var vanskelig å finne ny arbeidskraft til gårdene.

Når vi kjører over grensen ved Holtet ser vi verken bommer eller toll. I dag er grenseovergangene åpne for ferdsel. Slik var det ikke under den Nordiske krigen. Da skulle handel mellom landene og bøndene imellom stoppes. Her langs den svensk/norske grensen ble det vanskelig å opprettholde denne handelsstoppen da beboere på begge sider av  grensene anså seg som likemenn og mange var også i familie.

Det ble drevet handel mellom Norge og Sverige, men i 1709 ble all handel og kontakt over grensene forsøkt stanset. Det ble strengt forbudt å handle med sine bondevenner på motsatt side av grensen.

Ett eksempel på konsekvensen av denne handelen mellom Sverige og Norge er at her i Halden ble 2 søstre i 1712 dømt til å gi fra seg alt de eide på grunn av tobakkshandel. Siden både Dorette og Kirsten var fattige ble dommen omgjort til 3 måneders fengsel, noe de begge hadde sonet frem til rettsaken.

Det å gjøre «ukes»-handel i Sverige har en lang tradisjon og handelslekkasje i begge retninger har vi hatt i mange 100-år og lenge før de to svinesundsbruene ble bygd.

Det er vel også viktig å nevne at under Karl XII’s  krigføring døde mange tusen soldater. Dette var en sønn, bror, far og ektemann. Det døde flere under krigsmarsj enn under krigføring. Mange tusen menn frøs i hjel på steppene i Russland under krigen i 1709. Mange soldater ble også drept under kampene i Poltava i Ukraina, mens andre ble krigsfanger i Sibir.

Den store nordiske krigen varte fra 1700-1721 og var mellom Danmark-Norge, Sachsen-Polen, Russland, Preussen og Hannover på den ene siden og Sverige under Karl XII på den andre siden. Etter flere år med fremgang og seiere valgte Karl XII å rette øynene mot Russland i 1708.  Russland hadde nå rustet opp forsvaret sitt og stilte bedre forberedt enn de gjorde noen år tidligere.

Maleri av slaget i Poltava av Denis Martens fra 1726.

 

Sverige gikk nå på sitt største nederlag  i løpet av krigen. Den russiske Tsaren møtte med dobbelt så stor styrke som svenskene. Flere tusen svensker døde i kamp, tusenvis ble tatt til fanger og Karl XII rømte til Tyrkia etter nederlaget. Der gikk han i eksil og under disse 5 årene skaffet han seg stor gjeld for å opprettholde en verdig livsstil.  Da han ble tvunget ut av Tyrkia og hjem til Sverige fulgte flere av hans kreditorer med han for å innhente sin gjeld.

Tilbake i Sverige i 1715 etter mange år borte forbereder han seg til kampen mot Danmark-Norge. På grunn av været avbryter han tokten mot København, og velger å ta Kristiania i stedet.

Han beleiret Akershus festning i 39 dager i perioden rundt mars 1716, men da Danmark kom med flere tusen soldater over fjorden valgte han å avbryte beleiringen og trekke seg tilbake. Da satte han kursen mot Fredrikshald og Fredriksten festning.

I neste del skal vi ta en titt på Karl XII`s første angrep på byen vår.

Hilsen

Elisabeth og Nina

 

Kilder:

Det store norske leksikon

Den Svenska Historien

Uddevalla Museum

En stor takk til :

Conny Kristoffersson

James Archer ved Halden historiske samlinger

og Arild Johansen

*Rettsoppgjøret i Norge etter den store nordiske krigen, forfatter Ola Teig

Youtube Revolusjnen etter Karl XII’s død av Anders Wessel Publisert 2010

Les de andre artiklene i serien her:

Historiens fotspor del 1

Historiens fotspor del 2

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer