60års-jubilant med høyt tempo og masse groov!

Søndag 20. september fikk endelig Halden Storband feiret sitt 60års-jubileum i Brygga Kultursal. En etterlengtet konsert, som både publikum og storbandet var veldig klare for!

Sist gang jeg var i Brygga Kultursal var i mars, rett før pandemien brøt ut for fullt, og Norge stengte helt ned. Så å gå gjennom dørene denne kvelden, og høre lyden av publikum surre inne i salen, lukten og følelsen av kultursalen vår, det var en helt vidunderlig følelse. Jeg føler meg nesten som et barn på julaften. Jeg vet allerede at jeg har en helt strålende musikalsk kveld i vente, sammen med den vidunderlige jubilanten som Halden Storband er. Forventningsfull, litt spent og veldig lykkelig over endelig å være tilbake her, trer jeg inn i salen og finner setet mitt.

Halden Storband er Norges eldste band med denne besetningen, som har holdt på i ett strekk. Tenk, hele 60 år sammenhengende. Det er en bragd. En enda større bragd er at på andre rad i orkesteret sitter Carsten Lindell, som har spilt i bandet helt siden start! Det er duket for en kveld med minner, med en liten innsikt i Storbandets historie, og med den enorme musikkgleden musikantene i Halden Storband elsker å dele med sitt publikum.

Vi starter selvfølgelig kvelden med storbandets kjenningsmelodi og vignett. Allerede fra den første tonen svinger det, og det er tydelig at vi har savnet Halden Storband like mye som de har savnet oss. Bjørn Ingvaldsen er, som vanlig, kveldens konferansier. Han er også storbandets musikalske leder, og han leder både musikere og publikum trygt gjennom kvelden.

Bjørn har mange historier, artige fakta og nyttig kunnskap, som han med glede deler med oss i salen. Rolig, behagelig og uten for mye krimskrams, men allikevel med rom for ganske mye latter, snakker han oss igjennom hver av låtene. Når han introduserer «Halden Storbands egne Frank Sinatra» tror jeg at flere hjerter en mitt hopper over et lite slag. Tenk at de har sin egen Frank Sinatra! Det er selvfølgelig bandets faste vokalist Sindre Dybvikstrand det er snakk om, og han skal synge Sinatras «The lady is a tramp».

Sindre har en sånn stemme som gjør at man bare smelter. Elegant kledd i sort fra topp til tå, med et snertent lite hopp opp på scena, glir han inn foran bandet som om han alltid har stått her, på denne scena. Stemmen er som varmt smør, og det kjennes ut som myk fløyel trenger seg inn i ørene mine og omslutter hele hjernen. Enhver ungpike kan nok smelte av denne kombinasjonen, en vakker og scenevant kar, med fantastisk stemme.

Jeg blir sittende og drømme meg litt bort. Det er tydelig at Halden Storband har funnet riktig vokalist til riktige låter med Sindre! Men vi skal videre i kvelden, storbandet er i toppform og jeg kan da ikke sitte her og drømme!

Bjørn forklarer at de nå skal prøve noe de aldri har gjort før. De skal spille Quincy Jones, som de har gjort mange ganger. Men akkurat denne låta har de aldri spilt før. «Groovy baby» sier Bjørn, og kjører igang kjenningsmelodien fra Austin Powers-filmene, «Soul Bossa Nova». Og ja, dette er groovy! Fy søren så kult det er! Det er nesten så jeg forventer at selveste Mike Myers (som spiller Austin Powers) skal komme rappellerende ned fra taket mens de holder på. Det gjør han selvfølgelig ikke, men det er neimen ikke langt unna!

Låta «Back in town» gjør det nesten umulig å sitte stille. Jeg kjenner at det er flere føtter en mine som danser rundt under stolen sin, og mange tramper takta. Jeg kan jo ikke være den eneste som har lyst til å reise meg opp å danse?

Kveldens andre, faste vokalist er sangerinnen Margrete Gaulin Simensen. Og når hun synger «The man I love» er det virkelig lett å forstå hvorfor storbandet elsker å jobbe med henne. Jeg smelter litt her også jeg, og jeg kunne sittet her i timesvis og latt disse søte tonene fylle tilværelsen. Man kan ikke annet enn å senke skuldrene, lene seg tilbake i setet, lukke øynene og drømme seg helt bort i denne vakre låta, og denne vidunderlige stemmen.

Margrethe er elegant og sjarmerende, har en helt nydelig stemme og et varmt og behagelig vesen på scena.Innimellom kikker hun bort på pianisten, der han sitter på andre siden av pianoet, med hvert sitt smil om munnen.

Den tredje vokalisten i kveld er en virkelig fenomenal gjesteartist! Han har sunget mye med Halden Storband før, og er vel vant på scena. Jeg vet jo det, men får allikevel bakoversveis av denne prestasjonen han kommer med.Jeg snakker selvfølgelig om ingen ringere enn Bruno Skogmann, der han glir ut på scenen for å fremføre «All of me».

Kjære vene, for en prestasjon! Her snakker vi skikkelig show-man, som har både storbandet og publikum i sin hule hånd! Med et sjarmerende smil, glimt i øye og en lett dansefot, er dette en fryd for både øyne og ører! Vi klapper så vi nesten får vondt i hendene, og skulle så gjerne ønske at han kunne sunget mer enn en låt!

Vi nærmer oss slutten på denne fantastiske jubileumskonserten, og Bjørn informerer oss om at; «Musikk handler om å ha det gøy!»Og det ser det virkelig ut som om Halden Storband har hatt det i kveld, og jeg vet at både jeg og de rundt med i salen har hatt det gøy! Med storbandets ekstranummer «Splanky» danser vi oss ut av kultursalen og inn i høstkvelden, fornøyde, imponerte og med et sterkt ønske om at Halden Storband skal holde på i minst 60 år til.

Tekst: Catharina Heide Amundsen.