For mange i vår familie er 14. januar en merkedag. Hvert år, men særlig i 2024. Søster Anna Sylvia Stang ble født 14. januar 1934. Hadde hun levet ville hun nå vært 90 år. En nesten utenkelig tanke. Hun hadde ikke kledd å sitte rolig. Sitt første leveår hadde hun med foreldrene på Prestebakke, innen ferden gikk til Knardal gård. Her levde «Dya», som hun kalte seg selv – inntil hun ble voksen og fløy avgårde.
Som voksen og med to barn flyttet hun tilbake til Knardal, der hun også døde. Jeg satt hos henne da hun lukket øynene. De fæle kreften tok vakre Sylvia.
Ja, hun var utrolig vakker. Som ung var hun femte i Miss Norway.
Selvom hun hadde jobbet lenge som mannequin og med klær, var hun absolutt en hjemmets kvinne. Alt hun tok i var eller ble til kvalitet. Hun anstrengte seg – enten det var ute eller inne. Våre lange vårdager med havesjauing var et must for oss begge. Rakeferie, noe så sundt. Og festlig. Det var alltid på en tid lønnealleen på Knardal sto i full blomst og biene summet.
Sylvia hadde en passjon: Å reise – særlig til slekten i Provence. Kusine Monne og hennes datter Elsa, de ble holdepunkter – i flere tiår.
Også etterat jeg fikk jobb i Morgenbladet i Oslo, fortsatte vi våre daglige rådslagninger. Minst en gang om dagen. Hva tror du? Jo, så trodde vi litt da.
Det var mye å le av – og noe å gråte av. Halden og Knardal var i hjertet for oss begge.
Som barn og ungdom ønsker hun seg alltid svinestek til bursdagsmiddag. Gjerne med svor. Og alltid i spisestuen. Julen var ikke ryddet ut – først etter den 14.
En verdig tradisjon å følge. Jeg har bestilt stek også iår.
Altid med kjærlighet og dyp respekt.
Broder Sverre
Kommentarer