1234! slipper skive

Lørdag 27. januar går 1234! på Aladdin scene for å spille – og forhåpentligvis finansiere – sin andre plate: Kill it with fire.

1234! så dagens lys på grunn av en flaske Jack Daniels.

Eimund: Jeg og Andreas drakk på krita på Feelgood, det var vel i 2019. Det gikk i Jack Daniels.

Andreas: Vi var ganske bra på etterfest den gangen.

Da flaska var tom, fikk gutta to alternativer.

Andreas: Da sa de i baren; nå kan dere velge. Enten betaler dere flaska, eller så varmer dere opp for Black Debbath når de kommer og spiller her.

Eimund og Andreas spilte sammen i De Marvells fra før av, men nå måtte ha et nytt band til krita-gigen. Det ble en duo.

Eimund: Jeg har alltid hatt lyst til å spille i en duo med bass og trommer. Og så liker jeg godt å spille med Andreas, vi har en fin dynamikk sammen.

Spillejobben ble unnagjort, og krita nedbetalt, men den hastig sammensatte duoen besto. Det frista rett og slett til gjentagelse. 1234! ble et partyband, som spilte på fest i flere år. Men etter noen år ble det faktisk plate.

Hør Power and Speed her: 

Eimund: Førsteplata spilte vi inn live på Athletic, i en litt forkorta pakke. Vi liker jo den greia som pønkband gjorde før i tia: De øvde som faen på forhånd, og så dro de i studio og plugga inn, og spilte inn hele skiva på én kveld. Vi har litt sånn mentalitet.

Én dag med mixing, og vips så var skiva ferdig. 28. mai 2022 feira de plata med slippkonsert på Aladdin.

Slippkonsert med 1234! på Aladdin. Foto: Veronica van Groningen.
Foto: Veronica van Groningen.

Nå har gutta vært i studio igjen, denne gangen i Aber Studio på Berby, hos Mads Golden.

Eimund: Vi var der fire kvelder, så var skiva inne. Mads har spilt inn og mixa og gjort alt der oppe. Han er veldig flink, og setter en dritkul lyd.

Andreas: Det er utrolig kul lyd i studioet hans. Og så er jo Mads trommis sjøl, han og Eimund snakker samme språk.

Plata er kanskje spilt inn på fire kvelder, men den er faktisk ganske produsert allikevel.

Eimund: Vi har spilt alle disse låtene mye live før vi dro i studio. En låt utvikler seg ganske mye ute på veien. Vi hører på liveopptak for så å øve inn kule «feiler» eller vrier som oppstår. Og den nye skiva har nok av det for å si det sånn!

Hvordan blir en låt til?

Andreas: Ofte kommer jeg til Eimund med et riff. Enten så liker han det, eller så liker han det ikke. Men det som er gøy med Eimund, er at hvis jeg legger vekk et riff han ikke liker, så kan han komme typ et år senere og si: du, det riffet du kom med i fjor… Da har han fått tygga på det en stund.

En 1234!-låt kan også oppstå på øvern, når duoen er i sona.

Eimund: På siste øving så skulle vi pløye gjennom settet til konserten, og da gikk vi inn i en sone, og så hadde vi plutselig laga en ny låt. Men på øvinga før det igjen var helt krise, da var det ingen inspirasjon i det hele tatt. Alt føltes dritt. Så det går veldig på dagsformen.

Andreas: Heldigvis tar vi det ikke så tungt når vi har en dårlig dag.

Inspirasjon til låtene dukker opp fra alle kanter.

Eimund: I og med at vi bare er to stykker i bandet, kommer vi gjennom med mye guilty pleasures. Vi liker jo begge pop, og ting som er på kanten til disco.

Andreas: Vi snakker mye om Tove Lo for eksempel. Eimund sendte meg jo den nyeste skiva til Tove Lo og sa: sånn her må vi gjøre. Ikke bokstavelig talt selvfølgelig, men små drypp av det.

Eimund: Det er bare lyd-ideer egentlig. Jeg er sucker for sånne halvtoneopplegg som brukes i popmusikk, og den der oscillerende åttitallsgreia. Men når du filtrerer alt det der gjennom oss to og vår greie så blir det litt Mötorhead over det, det funker veldig bra.

Andreas: Det er noen emo-inspirasjoner der også?

Eimund: Ja ja, jeg er jo gammal emo-kid jeg. Men vi har jo også en god dose Göttemia i bunnen der begge to, vi henter nok litt ubevisst derfra.

Sjekk det kule coveret!

Tekstarbeidet faller som regel på Andreas. Men det er ikke alltid teksten er på plass før låta spilles live.

Andreas: Da står jeg der og gauler et eller annet da. Det er ikke så lett å høre hva jeg synger på konsert uansett. Noen av låtene har vi spilt live i et år uten at det egentlig er en tekst på plass. Så når vi går i studio, så må jeg faktisk få noe ned på papiret.

Melodi først, og så tekst altså?

Andreas: Ja, det blir nok sånn. Jeg sitter ofte og skriver ting. Plutselig dukker det opp noe. Det er så tett, for det er alltid når jeg kjører bil! Da må jeg kjøre inn til siden og få det inn på mobilen. Men jeg prøver å skrive litt hver dag. Jeg sjekka mobilen min her om dagen, og jeg skriver rundt 110 låter i året.

Eimund: Andreas skriver dritkule tekster.

Den første plata var ganske samfunnskritisk i budskapet. Nå er tematikken litt annerledes.

Andreas: Det handler mye om ensomhet, følelsen av å bli jugd til. Ensomheten rundt det der med at vi blir opphengt og litt borte i alle de tekniske duppedittene våre. Jeg går mye tur, og når jeg møter folk med headset så er det mange som ikke hilser. Vi slutter å hilse, og det er jo en eldgammal tur-greie egentlig, at man hilser på folk ute i skauen.

Sjanger?

Eimund: Vi vet nesten ikke hva vi skal kalle det sjøl, det endrer seg jo fra låt til låt på skiva. Det er veldig varierende. Hver låt representerer dagsformen vi hadde den dagen låta ble til, og så har de blitt forma videre gjennom livespilling. Men vi bruker å si «høy, variert rock».

Samme landskap som forrige skive?

Andreas: Nei, den er helt annerledes faktisk! Vi har gått nye veier.

Eimund: Den forrige var mer rett frem, mer pønkete og mer Mötorhead. Vi har prøvd ut mange flere ulike ting nå, nye ideer som låter fett med trommer og bass.

Plata er altså ferdig innspilt, men ikke betalt. Ringen er slutta.

Eimund: Vi starta bandet med å krite en flaske brennvin på Feelgood, og spilte for å gjøre opp for det. Men nå har vi på en måte krita en skive da. Så nå må vi ha denne konserten her for å gjøre opp for skiva.

Sneak peek på plata følger under, singelen Silent Disco ble sluppet i dag:

Kill utgis på labelet Fucking North Pole Records. Andreas sendte skiva til Robert Dyrnes, og dermed oppsto samarbeidet.

På Aladdin skal duoen ha med seg en tredjemann, nemlig Dennis Tater Andersson, en DJ fra Fredrikstad.

Eimund: Dennis skal være med på analog synth, han er Østfolds svar på Justice. Han kjører alt analogt. Når han spiller live så er det jo som en livekonsert, han mixer og gjør absolutt alt live.

Andreas: Jeg kan nesten ikke få sagt hvor god Dennis er på det han driver med. Første gangen jeg så ham ble jeg helt satt ut, han er dritgod.

Det skal varmes opp også, før 1234! går på – og det er det Wepsebol som skal gjøre! Wepsebol er et av Haldens ferskeste pønkband, rett ut fra Rockehuset.

Lørdag 27. januar altså dere, slippkonsert med 1234! på Aladdin scene. Er ikke noe å lure på det vel?

Billetter får du kjøpt her!

 

 

Forsidefoto: Veronoica van Groningen


 

 

 

Kommentarer

kommentarer