Halden kommune drives i dag med et regnskap, som går i balanse. Inntektene er større enn utgiftene. Det er selvsagt bra. Jeg forstår at noen blir forvirret, når det da til stadighet prates om Robek.
Overforenklet kan man si, at Robek er en slags tvungen gjeldsordning. Den gjelder bare for en liten andel av gjelden til kommunen – nemlig det konkret opparbeidede underskuddet for en bestemt periode.
I praksis gjøres dette slik, at kommunen av staten pålegges å drive uten underskudd, regnet etter at disse summene er betalt. Denne gjelda holdes da adskilt fra kommunens øvrige gjeld.
Denne såkalte «Robekgjelda» skal nedbetales, og resterende betalingsplan ser per i år slik ut:
2016:20 millioner kroner
2017:35 millioner kroner
2018, 2019, 2020 og 2021:45 millioner kroner
2022:ca 35 millioner kroner.
Det betyr samtidig, at den dagen vi er ferdige med å nedbetale «robek-gjelda» / «det akkumulerte underskuddet», så går vi uten å gjøre andre endringer med et overskudd på 35 til 45 millioner kroner per år.
Faktisk går Halden reelt sett minst 20 millioner i overskudd allerede i år – men det synes altså ikke på resultatregnskapet.
Dersom vi i år hadde vært ferdige med å betale tilbake denne gjelden, så ville vi i 2017 kunne brukt 20 millioner kroner mer enn vi har kunne bruke i 2016, til samfunnets beste.
I stedet skal vi altså bruke ca 35 millioner mindre enn vi kunne gjort uten Robek.
Dersom kommunen klarer å nedbetale restgjelden på 270 millioner kroner raskere enn planen, så får vi tilsvarende raskere et noe friere handlingsrom.
En mulighet kunne vært tidsbegrenset innført økt eiendomsskatt – da kunne vi vært ute av Robek i 2020.
Det ville gitt 45 millioner kroner årlig ekstra tilgjengelig til «fri» disposisjon iløpet av 2021 og hele 2022, dersom vi kom oss «fri» fra Robek raskere enn aktuelle nedbetalingsordning.
Rådmannen har tydelig anbefalt økt eiendomsskatt, og sagt han vil fortsette anbefale dette.
Siden økt bruk av eiendomsskatt er avvist av det store flertallet av politikere i Halden, må vi enten fortsatt stå i Robekregisteret til 2022, eller finne alternative måter å nedbetale denne gjeldsposten raskere.
En mulighet kan være utleie av Rokke avfallsdeponi for næringsvirksomhet.
Når vi nå skal betale ytterligere 15 millioner kroner fra neste år, så risikerer vi at det ikke vil være penger igjen til mye annet enn lovpålagte oppgaver. Det må nok gå hardt utover deler av kultursektor. Det er ikke et spørsmål om det blir mindre til samfunnets felles beste, men et spørsmål om hvor mye mindre som skal gis – og hvor det skal tas.
Når opposisjonspolitikere til stadighet gjentar at Høyre må gjøre mer for konkrete sektorer, så må svaret bli: Hva da? Hvor skal pengene tas fra? Mener man at vi skal investere oss ut av disse problemene – og hvor går grensen for hvor mye gjeld kommunen tåler?
Per i dag skylder kommunen ca 1,7 milliarder. Det er et så svimlende høyt tall, at det kan være vanskelig å forholde seg til. Men det er også gjeld som skal betales fremover. Dertil kommer pensjonsforpliktelsene kommunen har for ansatte.
Vi har gjennom valgkampen sagt: det er vondt – det kommer til å bli enda vondere. Nå begynner det å smerte – men det er fortsatt økonomisk langt igjen til vi er ute av Robek.
Budsjett 2017 blir vondere enn regnskap 2016. Pressen, innbyggere og politikere må gjerne «riste i Høyre» – men det blir ikke mer disponible penger av det.
Det eneste som jeg kan se at kan hjelpe, er en bred innsats på tvers av politiske partigrenser og på tvers av sektorene i kommunen, for å finne innsparings og inntjeningspotensialer. Skal avdelinger slås sammen? Skal tiltak avvikles? Skal innbyggerne betale mer for tjenester?
Jeg ser med en viss spenning frem i mot at rådmannen fremlegger sitt budsjett for 2017. Han har gitt et klart signal i kommunestyret, om at administrasjonen klarer levere et budsjett hvor det er inndekning for ytterligere 15 millioner i 2017. Spørsmålet i skrivende stund er – hvor finner rådmannen midlene – og er det alternativer? Vil han anbefale økt eiendomsskatt for å raskere komme ut av Robek og derved gjenvinne et noe friere handlingsrom? Er det fornuftig i så tilfelle? Hvordan vil de politiske partiene forholde seg til hans forslag? Hvordan vil vi som er innbyggere kjenne det på kroppen i 2017 at de økonomiske kravene fra Fylkesmannen, blir enda et hakk strammere?
Vi vet alle at det er stramme budsjetter. Det har liten hensikt å påpeke at dette går utover barn og unge. Det går like mye utover både eldre, middelaldrende og unge voksne. Det føles sikkert av de ansatte i hverdagen. Siden Halden kommune er pålagt å rette opp i tidligere skjevheter, så går det utover alle. Da må også vi politikere være oss bevisst: Vi står nå nær ved et skille, der det er risiko for at det kun kan leveres lovpålagte oppgaver. Neste skille vil være å prioritere mellom de lovpålagte oppgavene.
Dessverre er det da en kjensgjerning, at i valget mellom svømmeundervisning i hht opplæringsloven og vann levert til sykehjem – så må vann levert til sykehjem gå foran. Det er å håpe at vi slipper slike prioriteringer.
Min intensjon med dette innlegget er å påpeke: Det bør ikke komme som noen overraskelse, at det er trangt økonomisk. Det kommer til å bli enda trangere.
Budsjett 2017 blir et svært viktig dokument for Halden kommune.
Ole Richard Holm-Olsen
Høyre
Kommentarer