Søndag gjorde Jul på Rød et heftig comeback på Herregårdskafeen. Et stjernelag med åtte lokale flinkiser bød på en vakker og variert førjulskonsert i idylliske omgivelser i stallen på Rød.
Det starter sterkt. Eva Denis åpner julekonserten, etter at publikum i stillhet har lyttet til et opptak av Per Aabels klassiske opplesning av H.C. Andersens Piken med svovelstikkene. Mens Aabels ord fremdeles ringer i ørene, synger Eva de første strofene av Kari Bremnes’ vakre og bønnfallende vise Finn veien engel. En hudløs og tydelig preget Eva ber engelen om å komme, den må jo bare komme nå. Hvis ikke nå, når? Eva åpner døra helt inn til det innerste, jeg føler nærmest at jeg ser rett inn i senteret av hjertet hennes når hun synger.
Bra. Vi har tenkt noen tanker nå. Om jula, om verden, og om de ufattelige grusomhetene der ute. Så fortsetter vi inn i en deilig myriade av sjangre og stemninger, det ene gåsehudøyblikket avløser det andre. Det vanker en gøyal sjangerbredde denne kvelden, vi skal inn i den julete gitarrocken, til de lavmælte visene, videre til noen vakre barnesanger og over til lystig hawaii-stemning. Dessuten får vi servert et lite knippe lokalt mekkede juleskatter på både engelsk og norsk.
Stemningskiftene er nydelige. Vi går fra sart snøfall til en lastebilkjørende pappa som skal hjem til jul. Preus møter Vazelina, Anne møter Pedal. Musikerne og vokalistene bringer alle sine særegenheter og tolkninger til torgs. Herlig.
Kapellmester Terje Støldal sitter på en krakk og leder gjengen med stødig hånd, han og Eva har i sannhet samlet et stjernelag til denne konserten. Dette er folk som kan spille, og de lager et solid og vakkert rammeverk for kvelden. Der på flanken står Anders Svendsen og legger på fine rockestrøk med gitaren, tett på Marius Rekstad som stadig bytter instrumenter – og spiller like godt på alle sammen.
Borte ved peisen sitter Ketil Henriksen og drysser stjernestøv på det hele med sin ekspressive og stemningsskapende perkusjon. Når Anne Navestad inntar plassen foran mikrofonen og fremfører Mitt hjerte alltid vanker, får han virkelig vist at han i sannhet er en magiker. Sammen transformerer Anne og Ketil den klassiske julesalmen til skjebnesvanger og dunkel poprock med atmosfæriske og vakre strøk.
Gullstrupe Lise Backstrøm synger så tiden står stille og øyne blir blanke inne i den trivelige og julepyntede stallen på Rød.
En liten overraskelse tar man seg også tid til.
– Nå kommer jo kveldens hovedgjest, proklamerer Eva.
Og ni år gamle Selma fremfører en veldig fin versjon av Himmel på jord.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette påny har blitt en tradisjon jeg. Faktisk vil jeg be om å få legge inn en søknad om gjentagelse allerede nå.
Kommentarer