Idas 22. er skikkelig bra. Idd og Enningdalen Historielag har akkurat gitt ut årboken Ida – og nå for 22. gang. Vi spør bare og svarer: Har den noen gang vært bedre, neppe!
Så variert er innholdet i boka at vi ikke trodde det var mulig innenfor et lokalt historielag. Stor honnør derfor til redaksjonen. Er det så at halve Idd er så skriveføre?
Aller mest aktuelt er nyss avdøde Torhild Bakkes tilbakeblikk – slik det var å skape Bakke Opptreningssenter. En imponerende dame, men så er også Bakke-bedriften blitt et verdifullt helseforetak.
Eksotisk er fortellingen fra Erna Moens munn til Tor Hafsrød – om hvordan hun og mannen ble misjonærer i jungelen og i Asia. Uten tvil et godt stykke historie – til menneskenes beste. Fru Moen er kjent langt utenfor Haldens grenser.
Svært morsom er historien om seks stiler fra 1884. Trond Holm har gjengitt bestefarens ord – og i en herlig språkføring. Og tidstypisk korrekt. For mange vil disse stilene fortelle mer enn de visste og fantasien rommet.
Fortellingen om om tre damer i nedadstigende linje – som alle ble døpt Ragna Abigael er ikke bare en historie om en spesiell navnesammensetning, men er like meget en beretning om tre særpregete damer, som på lokalt vis var med på å prege sin tid. Overskriften kunne godt ha vært fra Tollboden til Paris. Fortelleren, Sverre Stang kjente alle de tre.
Rett og slett imponerende er fortellingen om det store skogsbruket Hafsrød, ett av Østfolds største, ført i pennnen av den nåværende driver Ingeborg Anker-Rasch. Her ligger det masse verdifull historie og 100 år med utvikling. Skogen er og har vært en viktig brikke i Østfolds næringsliv.
Jeg burde kanskje skrevet noe om alle avsnittene i Ida-boka, men velger å stoppe ved disse smakebitene. Dette er en årbok av klasse. Den som ikke finner noe her, den finnes knapt.
Bokormen
Kommentarer