Magi med Reisen til Julestjernen

Nå kan jula bare komme! Juleselskapet har spikra julestemninga en gang for alle med en billedlig flott og vanvittig sjarmerende oppsetning av Reisen til julestjernen i Fredrikshalds Teater. Magi i teateret!

Kan det bli mer julete? Kan det bli mer betagende og vakkert? Neppe. Juleselskapet går tilbake til sine røtter, og sjarmerer publikum i senk med sin oppsetning av Reisen til Julestjernen i Fredrikshalds Teater. Ikke dra uten lommetørkle.

Ta med mer enn ett lommetørkle hvis du skal se Reisen til julestjernen, her er det så mange vakre scener og fine barn at man trenger hele pakka.

Når Juleselskapet gjør comeback med sin signaturforestilling, ligger det jo et visst forventningspress i lufta. Heldigvis innfrir dette ensemblet til gangs, med vakre scenebilder, imponerende skuespillerprestasjoner og atten doser julesjarm.

Hedda Ramfjord Holtan gjør en særs god figur som Sonja i Reisen til Julestjernen. Om det er noen nerver ute og går, så skjuler jaggu Hedda dem godt! Hun er utrolig trygg og fin på scenen, og gestalter en nydelig og ektefølt Sonja som rører ved hjertet.

Hedda Ramfjord Holtan spiller Sonja med det rene hjertet. Og overbeviser.

Sonja gir fra seg vesten for å kjøpe et fuglenek til de sultne småfuglene. Det skal lønne seg, viser det seg senere.

De andre ungdommene i ensemblet imponerer også i denne oppsetningen. Jeg blir ganske fjetra over trettenårige Hedda, som bærer mye på sine skuldre i denne forestillingen, men jeg vil også trekke frem Asbjørn Johan Sørmo Halvorsen (14), som gjør en feiende flott figur som Nissefar. Asbjørn er så vittig, lugn og fin på scenen, og han har full kontroll på den svinsete nisseflokken han til enhver tid drasser på.

Asbjørn (til høyre) spiller Nissefar i Reisen til Julestjernen.

Flere flinke ungdommer: Fiona Woodburn og Jonathan Mellegård Andersen er så søte og fine som Petrine og Ole.

Norah Hannestad Larsen spiller så fint. Hun er både heksedatter og tinnsoldat i stykket.

Ringrevene i Juleselskapet er alltid en fryd å beskue på de skrå bredder, og her er mange! Ketil Ravneng gjør seg naturligvis ypperlig som hjerteløs greve, ingen kan sette opp et grufullt og slu oppsyn som ham. Til hell og lykke får også dyktige Tonje mye spillerom som den fæle og kaklende heksa, her får vi en oppvisning i Cruella de Vilske ansiktsuttrykk og mimikk som vekker megen latter i salen. Tonje er suveren!

Tonje Hannestad og Ketil Ravneng som henholdsvis heksa og greven. Infame begge to.

Cruella de Hannestad, eller muligvis Ursula Hannestad?

Johnny Nilsen er alltid en glede å se på scenen. Her som kongen. I tillegg gestalter Johnny Julemannen!

Marcus Hannestad hører hjemme på scenen, herom hersker det liten tvil.

Nok en ringrev. Veronica Mittet får også litt scenetid, hun stikker aller hastigst innom som Nordavinden. Men hun kan ikke bli, hun må blåse ei seilskute hjem til jul.

Siv Stang har det komiske talentet vel bevart. Hun spankulerer stadig ut på scenen med et instrument, men får aldri spilt en tone.

De flinke barna i Juleselskapet fyller mange roller. De er yndige dukker, grasiøse ballerinaer, janglete klovner, stramme tinnsoldater, nordavind som bruser, dansende kosebamser og søte nissebarn. De er så utrolig fine! Her har regissør Catharina Heide Amundsen gjort en formidabel jobb med ungene, de både imponerer og sjarmerer på scenen.

Det er lagt ned mye arbeid i de vakre scenebildene i denne forestillingen. Snødekte trær akkompagneres av bedårende ballerinaer, leker i lystig dans, og nisser i snøballkamp. Lyset aksentuerer stemningene, og gjør scenebildene komplette.

Har du sett så vakkert. Det er her trøbbelet begynner ikke sant, dere skjønner det? Ha lommetørkleet klart akkurat her.

Cassandra Myklevold Green sender lyskuler opp mot himmelen.

Lille Lisa Serina Lobsgaard tar i mot julestjernen. Vakrere kan det knapt bli.

For å skape de vakre scenebildene, må koreografien naturligvis sitte. Og det gjør den. Den evig dyktige Sara Stang Møller har koreografert, og her er det mye koreografi som skal konstrueres og øves inn! For en jobb! Applaus til Sara.

Kostymene har naturligvis også mye av æren for de flotte scenebildene, og som vanlig er Juleselskapets kostymer forseggjorte, vakre og detaljrike. Alt fra kongekappe til klovnedrakter er nøye planlagt og tilpasset, det er åpenbart lagt ned utallige timer på dette arbeidet. Mariette Mellegård er den habile kostymesjefen, med god assistanse fra veteran Merethe Brække. Flere av kostymene daterer helt tilbake til Juleselskapets spede begynnelse for over tretti år siden!

Sjekk fuglekostymet til Liv Renate Elnes og fuglebarna! Noen har sittet mange timer ved symaskinen. Liv Renate synger så det går kaldt nedover ryggen på meg forresten. Og da mener jeg på en god måte altså.

Prikken over i-en denne premierekvelden er det vesle orkesteret i orkestergraven. Levende musikk er vanvittig stemningsskapende, og der nede i graven strør musikerne på sitt eget, magiske tryllestøv. Stor stjerne også til Juleselskapet for at musikerne ble flyttet frem i orkestergraven så vi både kan høre og (nesten) se dem.

Vi kan såvidt se nesa til kontrabassist Espen Holtan nede i grava, men vi hører ham godt. Kapellmester Bjørn Ingvaldsen ser vi kun bakhodet på, men vi vet at han er der.

Alt går heldigvis som det skal. Sonja reiser av gårde for å finne julestjernen, og alle de gode hjelperne vi kjenner så godt loser henne på riktig vei. Jeg tviler på at jeg vil ødelegge for mange publikummere som har tenkt seg på denne forestillingen dersom jeg røper at alt går fint. Sonja finner stjernen, og greven og heksa avslører seg som de lumpne og sjofle folka de egentlig er. Kongen skjønner plutselig at Sonja egentlig er Gulltopp, Ole får sin Petrine, og alle hjerter gleder seg.