Kvinnedagen

Letisha Hovden-Kolsrud

I år som alle andre år på denne store dagen, er det menn verden over som klynker ut sin misnøye. Noen fordi de er ignorante, andre pågrunn av kunnskapsmangel. Resten av de er rett og slett noe for seg selv.

Kjære deg som er en nybakt mamma. Til deg som tisset på deg selv flere ganger igjennom svangerskapet, kastet opp alt du trengte av næring og vagget urolig og tissetrengt rundt på natten, med vann og kramper i bena. Til deg som ble sengeliggende. Til deg som hadde full blærekontroll, aldri kastet opp, sov godt hver natt og trente jevnt igjennom hele svangerskapet. Til deg som var alene under svangerskap og klarte deg. Til deg som var alene og søkte hjelp. Til deg som slapp å være alene og til deg som ville være alene.

Kjære deg som er nybakt mamma. Til deg som bæsjet under fødselen. Til deg som raknet i begge åpninger. Til deg som måtte ta keisersnitt. Til deg som valgte keisersnitt. Til deg som bristet eller fikk brudd i halebeinet under fødsel. Til deg som brukte smertelindring under førdsel. Til deg som ikke brukte smertelindring. Til deg som hadde en kjempe enkel fødsel. Til deg som ikke trengte et eneste sting. Til deg som satte et barn eller flere til verden. Til deg som tok farvel etter at du satte det til verden.

Kjære nybakte mamma. Til deg som ønsket og amme, men ikke kunne. Til deg som ammet og til deg som valgte flaske. Til deg som brukte begge deler. Til deg som var raskt på bena etter fødsel eller keisersnitt. Til deg som trengte en dag eller mer. Til deg som aldri klarte det.

Kjære nybakte mamma. Til deg som fint klarte å gå på do etter fødsel. Til deg som måtte vanne ut urinen i dusjen for å døyve smerten. Til deg som ikke turte å bæsje før flere dager etter fødsel, i frykt for å rakne igjen.

Kjære nybakte mamma. Til deg som synes morsrollen er lett. Til deg som mestrer den. Til deg som synes den er utfordrende. Til deg som ønsker hjelp. Til deg som får hjelp.

Kjære nybakte mamma. Til deg som ikke kunne sitte ordentlig på flere dager, pågrunn av sår i underlivet. Til deg som spratt rett tilbake etter fødsel. Til deg som fikk større pupper. Til deg som fikk mindre. Til deg som fikk lengre. Til deg som fikk tilbake kroppen. Til deg som fikk ny kropp. Til deg som er hjemmeværende. Til deg som jobber. Til deg som gjør begge deler.

Til alle dere som ikke har barn, ikke ønsker barn, ikke kan få barn eller aldri fikk barn.

Gratulerer med kvinnedagen. Den er vel fortjent.

Kvinner er sterke nok til alt dette. Unike nok i seg selv.  Kun kvinnekjønnet har denne egenskapen, at mange av oss kan skape liv. Og kan vi ikke skape det selv, så kan vi jaggu meg bære det frem for noen andre! Man trenger hele kvinnen for å lage et liv og sette det til verden. Men man trenger kun 0,06 millimeter av mannen. Og det er èn sædcelle. Vi trenger ikke engang resten av mannen for å holde liv i spermen. Faktisk, klarer til og med selve spermen seg uten mannen for å leve, i opptil 24 timer i rom temperatur. Kvaliteten synker selvsagt betraktelig, men poenget mitt er der.
Så hvorfor er det da slik at kvinner verden over, har null verdi for mannen i så mange land? I så mange kulturer? I så mange hjem?

Hvordan kan man med god samvittighet lære sine sønner at deres første hjem er verdiløst? At en kropp som bar dem frem, ikke fortjener all verdens respekt? Hvordan kan man lære sine sønner at kjærligheten som ble gitt dem, ikke fortjener kjærlighet i gjengjeld? Hvordan kan man lære sine sønner annet enn å beundre sin mor? Det er slike holdninger som gjør at kvinner verden over er redd for å føde døtre, fordi dem frykter for bådet barnets liv og sine egne. Men setter dem sønner til verden, bygger de ufrivillig en armè av «kvinnehatere.»

Til og med i land der majoriteten vet at kvinner har like mye verdi som mannen, har kvinner måttet kjempe iherdig for å slippe hvite fotballshorts med tanke på menstruasjon, fordi noen menn mener at vi må tåle dette, fordi vi ønsker likestilling. Men samtidig er vi ikke kommet lenger enn at det brukes blått vann i bind og tampong reklamer, for å illustrere mensen.

Kvinner forventes på volleyball banen i truser så små at rompeballene er fullstendig blottet. Hvor verken bind eller en tampongtråd vil være enkel å skjule. Den skjuler knapt underlivet i det hele og store. Dette var i følge mange menn ingenting å gnåle over. Men samtidig blir kvinner lagt skam på om vi frivillig legger ut lettkledde bilder av oss selv, hvor vi føler oss både vakker og sexy. 

Vi kan i tillegg ikke amme offentlig, uten å risikere at noen blir støtt. Og alle kvinnelige brystvorter må sensureres på sosiale medier, hvis ikke blir man raportert og kontoen blir sperret. Har vi for dyp utrigning eller for kort skjørt,  høye hæler som kan minne om skoene til en stripper, blir vi bedt om å ta oss sammen og kle oss mer anstendig, hvis vi vil bli respektert. For respekten for en kvinne, avhenger av hva flertallet i et samfunn mener om det materialistiske eller overfladiske. Kvinnens hjerte og sjel blir altså ikke tatt i beregning?

Er det derfor vi overøses av reklamer om trening, slanking, sminke og hudprodukter som fjerner celulitter og rynker. Det strømmer på med påminnelser om bikinisesongen og hvordan man får den perfekte kroppen. Det handler sjeldent om den perfekte bikinien, men den perfekte kroppen for å kunne bruke en bikini. Det er hold in strømper i tonnevis, den ene lover smalere midje enn den andre. Det er øyevippe serum, for å få fyldige, vakre vipper og bryn. Man kan og få lagt vippe extensions og tattoovert bryn.

Vi blir bombet med hårfjernings produkter for de plassene man «ikke» skal ha hår. Det ene produktetet bedre enn det andre, slik at vi aldri helt kan føle oss komfortabel med å ha dun eller bart, hår på haken, knoklene, tærne, skinnskjegg,  la armhulene gro, leggene bli glemt og bikini linjen blomstre. Men håret på hodet må selvsagt være langt og fyldig. Derfor er det tusenvis av utvalg i shampoo og balsam verden. Hårkur og hårmasker. Alle gir hår tykkere enn en løvemanke. Og ønsker du glans ut av denne verden? Da kan man nemlig gå på senteret å kjøpe seg en heste shampoo og heste balsam, produsert for menneskers bruk.

Det er selvbruningskremer i alle nyanser og mange av de har både shimmer og glans, med løfter om å etterlate bena dine myke og med en naturlig glød.

Det er BH-er som gjør all slags underverk for selv de flateste og minste puppene i verden, og er ikke dette «redningen» er det mange gode sminketips til hvordan man sminker på seg en utrigning som ikke er der. Og likevel, blir vi kalt overfladiske og usikre om vi benytter oss av alt dette.  

Vi skal helst ha hårfrie, silkeglatte legger og lår, men må ikke vise dem på byen ved å bruke korte skjørt eller en cocktail kjole med splitt, for det er upassende. Vi skal helst ha struttende, faste pupper, men må ikke vise dem frem med for dype utrigninger eller semi gjennomsiktige bluser, for det er uanstendig.

Vi blir oppmuntret til å stå opp for oss selv og si meningene våre, men blir lett stemplet som hysterisk og overfølsomme. Kvinner blir oppmuntret til å tørre å stå frem om overgrep, men får ofte kommentarer på klesstilen eller mengden alkohol dem hadde drukket. Vi ber døtrene våre om å ikke bruke begge øreplugger når dem går alene hjem om kvelden, fordi dem blir ekstra sårbare for potensielle overgripere. Man ber dem passe på drinkene sine når dem er ute, fordi dem er ekstra sårbare for potensielle overgripere. Man ber dem om å holde sammen, følge hverandre på do og aldri forlate hverandre med fremmede menn, fordi dem er ekstra sårbare for potensielle overgripere. Jenter lærer fra dem er små, å sette grenser for egen kropp, fordi man ønsker å forebygge overgrep fra tidlig alder og opp igjennom livet deres.

Forteller man sønnene sine at dem skal følge hverandre på do eller ikke forlate hverandre med fremmede kvinner? Nei. Fordi for de aller fleste er ikke overgrep av sønner en dominerende frykt.

Men man forteller ofte sønnene sine at dem skal passe på venninnene sine eller søstrene sine, fordi man frykter potensielle overgripere av jentene og kvinnene. Det er en grunn til at de fleste har dette tankemønsteret. Det betyr at vi har langt igjen før jenter og kvinner er «like trygge» i den forstand, som gutter og menn.

La oss tenke igjennom hva kvinner går igjennom verden over, kun fordi de er kvinner. Ikke bare de grusomheter kvinner verden over har overlevd, men det de kjemper seg igjennom hver bidige dag. Bare tenk på det vi klarer generelt. Da bør det ikke være vanskelig å bli imponert over oss selv og ikke minst utrolig stolt over å være kvinner. Kvinnedagen er velfortjent, for den har kostet mange kvinner både blod, svette og tårer. Den bør aldri gå forbi oss uten at vi kjenner på takknemlighet ovenfor de som har gitt oss denne dagen og disse mulighetene. La oss kaste lys over alle kvinnene før oss, med oss og de som kommer etter oss.