Ja, kald svineribbe. det er gørgodt. Det var min mor, Frua, som serverte det. I alle år – på Julaften. Jeg vet ikke fra hvor hun hadde det. Kanskje var det Pappa som hadde skikken med seg. Men godt syntes vi det alle var.
Selvfølgelig stekte Frua ribben selv, endog fra egen gårdsgris. Først en halv time med svoren ned i vann, så resten av steketiden med svoren opp.
Rimeligvis lagde Knardal-kjøkkenet også selv rødkål og surkål. Slik det sømmer seg et anstendig hushold. Og så er det ikke vanskelig. Kutte kål. ha i karve, hell på vann. Smak til med edikk og sukker. Vær litt forsiktig. Rødkålen lages på samme vis, men uten karve. Ha husholdningssaften klar. Smak til. Du kan godt salte begge kålene, men ikke masse. Det er kålene selv som skal gi oss sin smak.
Til den kalde ribben, må du lage en himla god saus.
mør og mel, så kjøttkraft av en sort du har eller får tak i. Av en eller annen grunn selges ikke svinebuljong i butikkene. Det finnes rødvinsaus-ekstrakter. De kan brukes.
En viktig ingrediens i en ribbesaus er rimeligvis den kraften som ble til da du stekte ribben. Ha i alt!
Så må du ikke glemme å ha i godt med sennep, gjerne den fra Dijon. Tilsett gjerne noe rødvin, men ikke slik at svinet drukner.
Viktig at sausen får koke på svak varme. Godt og vel. Og du rører, selvfølgelig. Dette er den eneste saus i året vårt kjøkken lager med mel!
Gledelig Jul!
Artie Schock
Artie Schock – hvem er det?
Det er meg! Jeg har stjålet min egen signatur fra en glad og arbeidssom epoke – fra dengang jeg skrev ukentlig matspalte i Morgenbladet på 1970-tallet.Det hendte at disse epistlene ble lange. Det er ikke meningen – når Artie Schock nå er nyfødt. Artie er altså Sverre – noen ganger med etternavn Stang, sønn til Frua.
(Illustrasjon: Håkon Holm Breda)
Kommentarer