Snart Jul. Butikkene har varslet det allerede i flere uker. Jeg holder igjen det jeg klarer – og nekter å servere noe julaktig før etter første desember.
Før i verden, dengang jeg var lille – så var juleforberedelsene en særdeles viktig sak. Frua hadde grisen under kontroll. Hun hadde to ganger i året to griser. De kom til gårds som to søte individer. Frua foret sterkt og godt. Ikke bare svinefôr, men kokte poteter med melk. Fete skulle nøffene bli. Og slik endte de sitt liv på tunet. Slakter Johannes Rippel kom og skollet busta – etterat de to store grisene ikke mer var til.
Neste runde for gissgiss var ned til slakter Fritz Bergstrøm, som dengang holdt til i Adelgaten – og med butikk på cirka Johan Stangs plass.
Frua og Fritz var gode venner. Sammen var de brått enige om hva som skulle bli til hva. Så så mange kilo medisterfarse, så steker, så koteletter.
To lår skulle det bli juleskinke av. Frua fikk dem hjem til spiskammerset, der de ble lagt i en lake og overøst så snart Frua hadde et rolig øyeblikk.
Så ble disse digre lårene kokt i en svær kjele. Masse jobb, men til gjengjeld ble det en utrolig bra skinke. Kan vel ikke si himmelsk god, ettersom Frua var ateist. Hun hadde i unge dager vært forlovet med en prest. Det fikk rekke.
Som Fruas venstre hånd måtte jeg delta i sortering av alle godsakene fra Bergstrøm. Alt havnet i hennes to store frysebokser, eller sarkofager som Pappa kalte dem.
Sirlig innpakket – og med tydelig skrift utenpå. Det var orden i Fruas sortement.
Også Pappa deltok i juleforberedelsene. Det kommer i neste kapittel.
Kommentarer