Ja, akkurat så: Fiskepuddingen fra Halden, den er noe eget. Jeg husker den fra jeg var ganske så lille. Frua og Karl Storm Andersen på Fiskebrygga (ikke Fisketorvet), de snakket stadig oppskrifter. Jeg er tilbake i tid – til sånn rett etter Anden Verdenskrig. Den gode Karl, han og damemennesket fra Knardal, fant frem til gode løsninger av de råvarer som fantes. Sikkert ikke all verden, men fisk fantes. Og melk. Og mel, pluss noe krydder.
Karl lagde «verdens» beste fiskepudding. På Knardal var hans pudding selskapsmat. Alltid annen juledag, da ungdommen skulle på ball. Men også når slekten kom fra Frankrike. Fiskepudding, rykende fra ovnen, servert hel på et stort fat. Værsågod å skjære selv! Så masse deilig hvit vinsaus, dugelig med håndpillede reker og hermetisk slikkasparges fra Japan, innkjøpt i Strømstad. Alltid fikk Frua applaus for sin pudding-servering.
I ettertid er fiskepudding-tradisjonen overtatt av Tistedal Delikatesse, først med familien Røsnæs, nå med familien Hovland.
I alle byens matbutikker finnes de små papir-innpakkede fiskepuddingene fra Tistedal. Jeg elsker dem. Bruker dem gjerne i business og privat. Jeg blir aldri lei dem.
De har i seg en ren og god fiskesmak og en passe god konsistens. Men ikke la dem ligge lenge. Legg puddingen absolutt kjølig – eller aller best: Spis den! Den er jo ferskvare.
Du kan sikkert få kjøpe fiskefarse i løs vekt fra Tistedal Delikatesse, om du bestiller. Dengang jeg drev Haldens siste rene fiskebutikk, Stangs Lille Populær, på Torvet – da kjøpte jeg farse i kilovis. Det var morsomt å steke egne fiskekaker. Noen med hvitløk, andre med fersk gressløk og en anelse muskat. Små puddinger gjorde jeg også. En festlig og skapende tid. Alt takket være fiskepudding-tradisjonen i Halden.
Artie Schock
Kommentarer