Du vet nok at melka kommer fra kua, og at det er høna som gir oss egg. Men hvilket forhold har du til det du spiser? Mat er mat, eller vil du gjerne vite mer om hvordan maten har blitt til?
Om du som forbruker ser etter Nyt Norge-merket når du handler mat så vet du at maten du spiser er produsert i Norge av norske bønder. De baserer sin produksjon på strenge regler og retningslinjer fastsatt av både myndighetene og varemottakerne. Det er for eksempel krav om at kua skal få være ute hver sommer. Eller at det har gått lang nok tid fra kornet har blitt behandlet med sprøytemidler til det kan høstes og bakes brød av. Andre krav kan handle om miljø. Når vi i disse dager skal gjødsle enga etter at sauenes vinterfôr er høstet, må vi forholde oss til regler om hvor mye gjødsel vi får bruke. Dette for å unngå uønsket avrenning til vassdrag. Alle slike ting skal dokumenteres i vår internkontroll, som for landbruket heter KSL – Kvalitetssystem i landbruket. Denne er laget av Matmerk og hensikten er å se at vi bønder har det «på stell».
Velger du mat med «Nyt Norge» logo vet du at maten du spiser er Norsk.
Dere som følger livet hos oss på Nybøle gård på facebook har sett at vi har satt røde merker i ørene på lammene våre. Hvorfor gjør vi det? Det er ikke fordi rødt er årets farge, eller fordi vi synes de blir så innmari søte med øredobber. Nei, dette er et krav fra Mattilsynet. Før lammene blir 30 dager gamle skal de ha hvert sitt unike nummer i øret. Alle får ett merke i hvert øre. Dette viser vår dyreholds-ID og lammets nummer. Dette nummeret er knyttet til vår besetningsoversikt hvor man kan gå inn og se slektskapet til dyret og notater om dyrets helse. Det er for eksempel krav om å føre journal over alle typer medisinsk behandling. Når sauen Linda måtte ha besøk av veterinær for behandling av øyebetennelse i vinter, ble dette notert på hennes helsekort. Og når vi nå har behandlet sauene for å unngå snyltere, eller på godt norsk mark i magen, skal dette også journalføres. Medisinen de får har en såkalt tilbakeholdelsesfrist. Det vil si at vi kan ikke slakte noen av sauene før fristen har gått ut. Dette for å vite at det ikke skal være rester av medisiner i kjøttet.
Alle dyra har hvert sitt unike nummer. Merket har også en elektronisk brikke bak som leses av på slakteriet for å vite at dette dyret kommer fra vår gård.
Denne garantien er noe av det du får med på kjøpet når du velger norsk mat. Dere husker kanskje saken om hestekjøtt for en tid tilbake. Utenlandsk mat som var merket storfe viste seg å være hest. Det at noen spiste hest er i utgangspunktet ikke problematisk. Det betenkelige ved denne saken var at for det første ble forbrukeren lurt. Man fikk ikke det man i utgangspunktet kjøpte. For det andre, og noe som var mye verre, kunne hesten vært behandlet med medisiner som gjør at den ikke var egnet til menneskemat. Jaget etter rask profitt gjorde at noen så sitt snitt til å jukse med maten. Den som betalte prisen var den som spiste den.
Noe annet som ikke er en selvfølge er bløtkokt egg på frokostbordet. Norsk landbruk har strenge rutiner for å unngå salmonella. Å gardere seg 100 prosent mot salmonella er ikke mulig, men oppdages salmonella på norske gårdsbruk blir det raskt satt inn strenge tiltak. Dyra blir slaktet og fjøset desinfiseres for å få kontroll på smitten. Fordi vi har slike strenge retningslinjer kan vi spise bløtkokt egg i Norge. I andre land har de gitt opp denne kampen for lengst, og forholder seg heller til at egg må ligge i kjelen til de er gjennomkokt.
Vi er annerledes i Norge. Vi bor i «annerledeslandet». Vi lager ikke maten helt som andre. Ikke lager vi den så billig som andre heller. Men langt de fleste mener det er verdt det. Betale litt mer, spise bløtkokt egg til søndagsfrokosten, eller nyte en entrecôte med god samvittighet og vite at dette er okse og ikke gyngehest.
God appetitt. Nyt norsk mat!
***
En gang i måneden vil Jon Stumberg skrive et innlegg på www.kandusi.no
Han driver Nybøle gård på Ør sammen med kona Nadja, og vil fortelle om livet som bonde og ytre mange spennende meninger.
Vil du se mer av hva de driver med, kan du like Nybøle gård på facebook.
Kommentarer