Fredag kveld i Halden by. Gradestokken viser mange minusgrader denne januarkvelden, men inne i Brygga kultursal, DER koker det ganske så greit. Det er nemlig duket for Stevie Wonder-fest med Det Norske Blåseensemble og selveste Odd René Andersen. Og for en fest det ble! Det å sitte stille i setet sitt skulle vise seg å være nærmest umulig.
Odd René Andersen ble født i Fredrikstad i 1968. Han startet musikerkarrieren i bandet Dream Police, og har senere gitt ut tre soloalbum. Han kan virkelig regnes som en av Norges aller største soulvokalister, med lang erfaring fra scenen både som solist og som supportartist og korist for noen av verdens største musikalske stjerner. I 2023 stakk han av med seieren i Stjernekamp, hvor han overbeviste både dommere og de norske seerne om at han kan skinne i enhver musikalsk sjanger. Og Stevie Wonders sangkatalog er intet unntak.
Godlåtene kommer som perler på en snor hele kvelden, med det solisten selv omtaler som verdens beste orkester, i ryggen. Det hele foregår under kyndig ledelse av den fabelaktige Helge Sunde, som sjonglerer mellom rollene som spillende dirigent, konferansier og ikke minst arrangør av de fleste låtene vi får høre i løpet av kvelden.
Første låt ut er en instrumentallåt, som Helge Sunde har kalt «Wonderland». Det er et deilig potpurri av kjente og kjære sanger fra Stevie Wonders katalog, og det er bare å lene seg tilbake og være trygg på at dette blir en kveld vi sent kommer til å glemme.
Så entrer kveldens solist scenen, og kliner til med en leken og soulful intro til «Signed, Sealed, Delivered». Jeg blir umiddelbart slått i bakken av stemmeprakten hans, og ikke minst hans unike tilstedeværelse på scenen. Det er jeg ikke alene om, for jubelen og applausen sitter løst allerede fra start. Det høres så lekende lett ut det han gjør, men de fleste forstår nok at det i virkeligheten er sabla vanskelig.
Stevie Wonders låter er så mange og så bra at det virker umulig å bare velge noen av dem til kveldens konsert. Likevel synes jeg de har klart dette veldig bra, med et par litt mindre kjente låter og selvsagt en hel haug med de største slagerne. Etter «Signed, Sealed, Delivered» får vi servert både «For Once In My Life», «Higher Ground» og «Master Blaster» på et sølvfat. Det låter altså helt hinsides bra med dette ensemble i ryggen. Det låter om mulig enda bedre enn originalene, hvis det er lov å si. Det er som om Stevie Wonder alltid var ment for å få musikken sin spilt av Det Norske Blåseensemble med disse lekre arrangementene. Ord blir fattige, rett og slett, når jeg skal forsøke å beskrive hvor bra dette ensemble faktisk er. De skuffer aldri, og de fortsetter i grunn å overgå seg selv fra konsert til konsert. Stevie Wonder og Det Norske Blåseensemble går sammen som hånd i hanske.
Kompet for anledningen er som en perfekt forlengelse av Blåseensemble, og består av Frode Østang Mangen på tangenter, Markus Lillehaug Johsen på gitar, Andreas Bye på trommer og ensemblets egne Roger Morland på bass. Det er tydelig at de har det skikkelig gøy sammen bak der, sammen med Blåseensemblets dyktige perkusjonister. Og det låter jo så vilt bra!
Og så var det koristene, da! Det er ikke til å stikke under en stol at jeg er svak for dyktige korister, og Det Norske Blåseensemble har nok en gang invitert med seg kremen av kremen i musikk-Norge; Julie Lillehaug Kaasa, Frode Vassel og Charlotte Bredesen krydrer Stevie Wonder-festen med de vakreste toner, og de er så latterlig samkjørte og latterlig bra. Jeg gir meg fullstendig over!
Etter en heftig start med groovy og lekne rytmer, tas det hele flere hakk ned med et par kjærleikssanger. Nemlig «You And I» og «My Cherie Amour». Også her er Odd René stødig som fjell, og lar oss bare nyte de vakre tonene og tekstlinjene. Han tror på det han synger. Han må også innrømme at det er deilig å roe det ned litt, og drar en spøk om at han ikke er i så god form som han trodde. Latteren sitter løst i salen, og det er liten tvil om at han har publikum i sin hule hånd.
Så er festen i gang igjen, med blant annet «Superstition», «I Wish», og «Don´t You Worry». Det hele avsluttes med den vakre «If It´s Magic». En låt som Odd René selv synes oppsummerer kvelden svært godt; «If It´s Magic, Then Why Can´t It Be Everlasting?» Det simpelthen bobler over hos både publikummere og musikere, og vi er nok flere som skulle ønske at dette kunne vare for alltid. Heldigvis får vi to strålende ekstranummer, med både «Ebony And Ivory» og «Sir Duke». Sistnevnte er en personlig favoritt, og en låt jeg var redd ikke skulle få komme med denne kvelden. Heldigvis tok jeg feil der, og kan konkludere med at dette var en av de beste musikkopplevelsene på lang tid.
I det konserten er over og jeg tar innover meg hva vi akkurat har vært vitne til undrer jeg meg over om dette er noe Stevie Wonder selv ville likt. For meg er det en no brainer. Jeg skulle virkelig ønske han kunne vært her og hørt denne vidunderlige duoen bestående av Odd René Andersen og Det Norske Blåseensemble i lille Halden by. Musikk i verdensklasse i et lite hjørne av Norge. Det er rett og slett helt … vidunderlig.
Kommentarer