Kostymøren

Det er mye jobb bak enhver kulturproduksjon, og ofte mange mennesker involvert. I denne artikkelserien snakker vi med noen av dem som aldri står på scenen, men som allikevel er uvurderlige i produksjonens store tannhjul. Denne gangen har vi snakka med kostymør Merethe Brække.

Hun har sydd kjøttetende planter, herskapelige barokkkjoler, dickenske gateguttkostymer, paljettbehengte revyklær og diverse dyrekostymer gjennom sin karriere som kostymør. Hun har sydd til teateroppsetninger, revyer, operaer, operetter, musikaler og historiske spill. Fredrikshalds Theaterselskabs oppsetning av Den stundesløse i mars ble hennes siste, offisielle kostymejobb.

Når jeg treffer Merethe på Pollys er det over en måned siden teppet gikk ned for siste forestilling med Den stundesløse i Fredrikshalds teater. Beslutningen om å legge opp som kostymemaker ble tatt allerede før jul.

Hvordan føles det å gi seg?

-Det er litt vemodig at jeg ikke skal gjøre det her lenger, selv om det er en beslutning jeg har tatt selv. Men jeg sitter igjen med utrolig mange gode minner. Tenk på alle de flotte menneskene jeg har møtt! Det jeg kommer til å savne mest tror jeg blir dette med å skape noe sammen med noen andre. Det er noe av drivkraften i det hele, det er så fint å få være med på det.

Den stundesløse ble en suksess. Merethe satte punktum for kostymekarrieren med et pang. Kreasjonene hennes var som vanlig usedvanlig vakre, og svært autentiske. En fryd for øyet rett og slett.

Erling Günther fikk æren av å spille Ludvig Holberg ikledd en av Merethes kreasjoner i Den stundesløse i Fredrikshalds teater mars 2019. Foto: Ellen Midtfjeld.
Den stundesløse i Fredrikshalds teater mars 2019. Foto: Ellen Midtfjeld. Johnny Nilsen hadde hovedrollen som Vielgeschrey. Gro Janet Haug Mo sto for den andre hovedrollen i stykket, hun spilte Vielgeschreys høyre hånd, tjenestepiken Pernille. På bildet ser vi også Veronica Mittet, Lars Hammer og Øyvind Høyem. Vakre kostymer, eller hva?

Den stundesløse ble virkelig bra, sier Merethe, skuespillerne gjorde en kjempeinnsats. Vi var fornøyde med resultatet alle sammen, og det har vært så moro!

Lidenskap for form og farge

Helt siden hun var liten har Merethe vært interessert i form og farge. Da hun var 12 begynte hun å sy og samle på stoff. Hun samlet på alt fra gamle broderier og blonder til gardiner og knapper. Merethe kan se potensiale i et stoff der andre bare ser et gammelt tøystykke.

Det var lærer hun skulle bli. Etter fullgått lærerhøgskole fortsatte hun å bygge på med lang etterutdanning innen tekstil, form og farge. Merethe fikk jobb som kunst- og håndverkslærer på Strupe, og der ble hun. I førti år.

-Jeg har trivdes utrolig godt i jobben min, forteller Merethe, jeg elsket jobben min på Strupe. Kanskje det er derfor jeg har hatt overskudd til å holde på med dette ekstraarbeidet i så mange år. Det har vært gøy å ha egne syprosjekter i tillegg til alle skoleprosjektene. Men tenk så heldig jeg har vært, som har hatt hobbyen min som jobb i alle disse årene. Det er fantastisk.

Hør hva regissør i Fredrikshald Theaterselskab Jan de Vibe har å si om Merethes bidrag til kultur-Halden her:

Filmen er produsert av Catharina Heide Amundsen fra Kulturkatten kulturproduksjoner.

Fra Fredrikshalds teater til Chat Noir

Merethe begynte tidlig med kostymemakeri på fritiden. En av de første store produksjonene hun sydde kostymer til var Little shop of Horrors i Fredrikshalds teater, på åttitallet. Tom Sterri var regissør.

-Det var morsomt , forteller Merethe. Jeg samarbeidet tett med scenografen, og var med på å konstruere planter som folk skulle sitte inni for eksempel. Og så var det mange kostymer selvfølgelig. To av de små kjøttetende plantene har jeg fremdeles!

Siden fulgte mange spennende kostymejobber. Merethe har sydd kostymer til stjerner som Per Christian Ellefsen, Nils Vogt, Øivind Blunch, Hilde Lyrån og Mari Maurstad. Hun har vært kostymeansvarlig for Christian Frederik-spillet under 1814-markeringen i Moss i 2014, og for Jeppe på Bjerget på Chat Noir i 2012. Hun sydde kostymer til Opera Østfolds tre første oppsetninger på festningen, og en rekke andre spennende produksjoner.

-Jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker, forteller Merethe, og jeg føler at alle jeg har jobbet med har et ønske om å dra i samme retning om å skape gode opplevelser for publikum. Jeg har ikke truffet noen primadonnaer på min vei, enda jeg har jobbet med flere kjente mennesker.

Av alle ensembler og produksjoner ligger Juleselskapet Merethes hjerte nærmest. Der har hun hatt sine egne barn på scenen, og der har hun vært med som kostymør i nærmere tretti år. Mange av dem sammen med Gerd Arntzen.

Et Julekvad ble Merethe siste kostymejobb for Juleselskapet. Bildet snakker for seg selv, eller hva? Fra venstre: Siv Stang, Ketil Ravneng og Margareth Rød. Foto: Ellen Midtfjeld.

-Det var veldig fint å samarbeide med Gerd, forteller Merete, det er så fint å ha noen å diskutere ting med. Med Gerd kan jeg snakke om fargevalg, stoffvalg og mulige løsninger. Det kan bli en ensom jobb å jobbe med kostymer noen ganger.

En ny produksjon tar til

Kostymejobben starter med det samme Merethe får manus i hendene. Det første hun gjør er å lese gjennom manus og gjøre seg kjent med handlingen. Så leser hun seg opp på tidsepoken stykket er satt i.

-Det er viktig for meg at kostymene blir tidsriktige, forteller Merethe, så jeg gjør grundig forarbeide i å finne ut hva slags klær de gikk med på den tiden stykket skal være fra. Gamle malerier har vært til stor hjelp her. Der kan jeg finne ut hva slags type stoffer de brukte på den tiden, og hvilke farger de brukte.

Dernest følger Merethe de tidlige øvelsene til ensemblet, når skuespillerne tar de første skrittene i sine nye roller. Merethe må vite hva skuespillerne selv vil med rollene sine, for kostymene hun syr skal understreke karakteren.

-Det er veldig nyttig å overvære de første øvelsene. På den måten blir jeg både kjent med skuespillerne og hvordan de planlegger å gjøre rollen sin. Kostymene skal forsterke det skuespillerne ønsker å gjøre med rollene sine. Det må være et samsvar.

Det høres vanskelig ut?

-En utfordring, kaller vi det! Det er bare spennende, jeg liker utfordringer. Jeg tror det er sunt å ha noe å strekke seg etter, det har vært viktig for meg.

Når ensemblet flytter inn i teateret skal kostymene være klare. Da sitter Merethe i salen og følger spent med på scenen.

-Da håper jeg at det vil fungere sånn som jeg har sett det for meg oppe i hodet, forteller Merethe. Ofte er jeg spent på om det blir som jeg har tenkt.

Merethe tar notater på kostymeprøven for Den stundesløse i teateret. Regissør Jan de Vibe følger nøye med på det som skjer på scenen. Foto: Ellen Midtfjeld.

Er du selvkritisk?

-Ja, jeg er nok det. Ofte er tiden litt knapp. Hadde jeg hatt en måned til så hadde jeg jo brukt den. Men det viktigste er at alle har noe å ha på seg og at det ser ålreit ut. Men det hender jeg ikke får tid til den siste finishen, som for eksempel å patinere kostymene litt ekstra. Men det har som regel blitt bra.

Hør hva skuespiller Marcus Hannestad har å si om Merethes kostymekunst i denne lille filmsnutten:

Filmen er produsert av Catharina Heide Amundsen fra Kulturkatten kulturproduksjoner

Helheten på scenen

Helheten er viktig for Merethe. Hun samarbeider tett med scenografen. Kulisser og kostymer må ikke skjære mot hverandre, fargepaletten må man bli enige om på forhånd.

-Jeg må vite hva slags fargepalett scenografen har sett for seg, sånn at jeg vet hvilke rammer jeg har. På Den stundesløse visste jeg hva slags kulisser vi skulle ha, for vi hadde brukt de samme på Jeppe på Berget. Det gjør jobben litt enklere.

Fargevalg er viktig. Ikke bare med tanke på kulisser, også når det kommer til samspillet mellom skuespillerne på scenen.

-Hvis du ser på Den stundesløse, så ser du at Leonora og Leander som skal være kjærester, har klær i samme fargetoner. Det er jo fordi de hører sammen på scenen. Sånne hensyn skal man også ta. Jeg samarbeider også med regissøren, som også kan ha noen tanker rundt hva slags kostymer skuespillerne skal ha.

Leander og Leonora, helt til venstre i bildet, hører sammen på scenen og fargematcher hverandre med okergult skjørt og okergul jakke. Leander og Leonora ble spilt av Veronica Mittet og Øyvind Høyem. På bildet ser vi også Gro Janet Haug Mo og Lars Hammer.

Er det noen farger du helst ikke bruker på scenen?

-Rødt. Den fargen stjeler veldig mye oppmerksomhet. Kongen i Reisen til Julestjernen må selvfølgelig ha rød kappe, men ellers forsøker jeg å unngå den rene rødfargen.

For at Merethes kreasjoner og kulissene skal komme til sin rett er hun avhengig av en god lysmann.

-Det er veldig kjedelig hvis man har jobbet i flere måneder med kostymer og kulisser og så blir alt brunt på scenen! Lyssetteren har en svært viktig oppgave. Jeg var veldig fornøyd med lyset på Den stundesløse, Joakim er en svært dyktig lyssetter.

Lange kvelder og snill mann

Virksomheten som kostymemaker har tatt mye tid. Mye tid. Noen av de lengre oppsetningene har tatt halvannet år med fritid til kostymearbeidet. Merethe tør ikke anslå hvor mange timer hun har sittet ved symaskinen og kreert kostymer til de utallige produksjonene hun har bidratt til – men det er mange. Og brorparten av timene er ubetalt arbeide. Juleselskapet alene har jo en oppsetning hvert eneste år, og i tillegg har Merethe gjort en rekke andre jobber. Og alt har foregått på kvelder og i helger.

-Jeg har jobbet til langt på natt i visse tilfeller. Det har blitt mange sene kvelder.

Du har en forståelsesfull mann?

-Han er veldig tålmodig, han er jeg heldig med.

Det har blitt mange dugnadstimer. Men det har vært verdt det. Merethe har hatt svært stor glede av prosjektene hun har vært med på.

-Teater er fascinerende, sier Merethe. Man jobber knallhardt i flere måneder, og blir fullstendig oppslukt av det man holder på med. Og så plutselig er det over. Den flyktigheten som teateret har er helt spesiell. Man kan aldri gjenskape det eksakt samme teaterstykket en gang til. Aldri.

Portiérer og blonder

I de mange produksjonene Merethe har bidratt til har ofte stoff til kostymer kommet fra hennes rikholdige stofflager hjemme. Herr Vielgreschreys slåbrok i Den stundesløse for eksempel, er sydd av en gammel portiére Merethe hadde liggende i et kott.

En portiére kan brukes til så mangt. Johnny Nilsen og Gro Janet Haug Mo var glitrende som Vielgeschrey og Pernille i Den stundesløse.

I Merethes mange kott og skap har det ligget stabler med gamle gardiner, broderier, blonder, portierer og klær. Nå har hun begynt å rydde i stofflagrene sine.

-Det er en meget heftig opprydning vi snakker om, sier Merethe.

Ny tid, nye prosjekter

Opprydningen betyr på ingen måte at Merethe har tenkt til å parkere symaskinen. Langt i fra. I fjor sommer gikk hun av med pensjon og sa farvel til Strupe ungdomsskole. Nå er tiden kommet for egne syprosjekter!

-Jeg gleder meg til å ta fatt på mine egne prosjekter nå, forteller Merethe, jeg synes det er gøy med quilting for eksempel og har lyst til å jobbe med tekstilarbeider av ulik karakter. Og så vil jeg gjerne sy litt til barnebarna. En annen ting jeg liker å gjøre er å gå på kurs og utstillinger, for å få påfyll til nye idéer. Det gleder jeg meg til! Jeg elsker have og blomster og gleder meg til å få mer tid til det.

Merethe har vært en uvurderlig bit av maskineriet i de utallige oppsetningene hun har vært med og skape. Uten kostymer, ingen teateroppsetning. Men hun har ikke noe behov for å være i rampelyset selv.

-Jeg har aldri hatt noe behov for å stå på scenen, sier Merethe, jeg trives best i kulissene.

Catharina Heide Amundsen har vært skuespiller og produsent for Juleselskapet, og har vokst opp med Merethe Brække i Fredrikshalds teater. Hør hva hun har å si om Merethe her:

Filmen er produsert av Catharina Heide Amundsen selv, hun driver nemlig Kulturkatten kulturproduksjoner.

Mange fine minner

Selv om Merethe ikke skal sy kostymer til teateroppsetninger lenger vil hun fremdeles ha en finger med i spillet i byens teaterliv. Hun sitter nemlig i styret i Juleselskapet.

-Juleselskapet er som en stor familie. Det er så hyggelig når vi treffes igjen rundt en ny produksjon. Vi er veldig tett på hverandre i en måneds tid, og så tar det et år før vi samles alle sammen igjen.

Hun er trygg på at beslutningen om å gi seg som kostymør er riktig.

-Det er viktig å gi seg mens man fremdeles synes det er gøy. Jeg vil ikke bli lei, selv om det er vanskelig å se for seg at jeg kan bli lei av å sy. Det er en tid for alt, og nå er tiden kommet for mine egne syprosjekter.

Kommer du til å savne kostymejobben?

-Jeg kommer nok til å savne dette med å skape noe i fellesskap med andre mennesker. Men jeg tar med meg utrolig mange fine minner, jeg har hatt det så fint med dette i mange år. Og det kan jeg leve på lenge.

Kommentarer

kommentarer