Fredag kveld inviterte Christina Brynildsen med band til en innmari flott slags julekonsert med mye attåt i Kulturhusets galleri.
Det skulle altså aldri bli en ren julekonsert, men en slags julekonsert. Allikevel ligger det et slør av julestemning over galleriet i Kulturhuset fra start av.
Julestemningen kom sigende altså. Til tross for at den første låta var noe alvorspreget og melankolsk, og på ingen måte hadde noe med jula å gjøre. Men den passer jo så fint akkurat nå, Halvdan Sivertsens Gjennom sorga går en sang. Tankene farer til alle stormene som raser der ute i verden nå, men låta har også et optimistisk strøk. Vi kan kanskje ikke bli helt som før, men vi skal allikevel ta med oss gleden videre i livet. Fint. Vi trenger å minnes på akkurat det akkurat nå.
Konserten fortsetter på et noe mer up tempo og lystig vis, med God jul igjen – og siden følger et knippe julete og mindre julete låter i ulike sjangre og innpakninger. En variert og vakker julebukett av en konsert, rett og slett. Julestemninga stiger. Kanskje er det juletreet, kanskje er det låtvalget, kanskje er det stemmeprakten, og kanskje er det Geir-Arne Westbys sledebjeller.
Dyktige Christina. Hun håndterer alt fra jazz, blues og pop til de sarte juletoner – med bravur. En sann sjangermester! Men til tross for egen stemmeprakt, slipper hun stadig andre til. Noen ganger kaller hun på en av mannfolka i bandet, og de trer frem i scenelyset. Både kapellmester Terje Støldal og gitarist Geir-Arne Westby synger soloer, de krydrer konserten på snedig og vakkert vis.
I tillegg til at gutta i bandet får synge noen låter, kaller Christina opp en av sine medkorister i damekoret Ladybirds. Gullstrupe Malin Charlotte Raude Næsfeldt stiger opp på scenen og drysser stjernestøv på konserten med sin vokalprakt. Det blir to duetter med Malin denne kvelden, og vi skjønner godt hvorfor Christina har invitert med seg nettopp henne. Malin har en sjeldent vakker stemme.
De dyktige folka i bandet får heldigvis også skinne på instrumentalt vis i løpet av kvelden, noe annet hadde jo vært en skam når man har kalt inn såpass dyktige musikere! Det gis plenty av rom for flotte soloer fra bandet, her skal alle frem i scenelyset.
Det blir tid til en aldri så liten kviss også! Christina lover bort en Mozartkule til den publikummeren som kan fortelle hva Myrra er. Men her står det stusselig til med allmennkunnskapen blant konsertgjengerne, ingen der ute har noe fornuftig svar. Dermed blir det kveldens hovedperson som beholder Mozartkulen selv.
Christina er en entertainer. I tillegg til å besitte en vakker stemme, er hun så trygg og fin på scenen. Når man er såpass trygg, og god i det man gjør, kan man koste på seg litt humor også. Christina har det der lille glimtet i øyet hele tiden, hun koser seg på scenen. Da er det moro å være publikum!
For å virkelig sette stjerna i toppen av treet, avslutter Christina med Charles Browns Please come home for Christmas. Der får hun en gang for alle vist hun oss akkurat hvor juletreet skal stå.
Takk for en nydelig slags julekonsert! Jeg tar den med meg og putter den i lomma som en av de virkelig deilige konsertopplevelsene denne høsten!
Christina spiller faktisk på Kulturhuset i morgen også, klokka 19.30. Men vil du ha billetter til den konserten må du virkelig raska på, for det er straks utsolgt!
Kommentarer