Det pøsregner fra en tung og mørk himmel i Halden søndag formiddag, men inne på Kulturhuset merker vi ikke mye til det. Inne i galleriet har Opera Østfold dandert matter, puter og kosedyr ut over gulvet, og der har barna tatt plass for å være med på en operastund med sopran Ingrid Vetlesen og pianist Solveig «Symfoniorkester» Lie Refvik.
Sopran Ingrid kommer syngende inn i rommet, og kaster barna rett inn i operaens univers! Hun forteller om den gangen hun var seks år og var i barnebursdag, og ikke ville spise kake og drikke brus. Hun ville heller synge operarock, akkurat som Dollie de Luxe!
– Jeg hadde et brennende ønske om at jeg også en dag skulle bli operasanger! Og jeg vet om en annen som drømmer, det er en jente som heter Juliet. Hun vil bare leke og synge, og være fri. Og nå fikk jeg lyst til at dere skulle møte henne. Vent litt, jeg må bare ta på meg et skjørt.
Ingrid tar på seg et skjørt, og vips så er hun blitt Juliet. Snart triller Rome og Juliets Je Veux de Vivre ut i rommet.
Så forteller Ingrid om Lauretta, som så gjerne vil leke med bestevennen sin, men ikke får lov av pappaen sin. Det er jo kjempeurettferdig! Flere av barna i salen nikker, det går jo bare ikke an at pappaer bestemmer over sånne ting. Så synger Ingrid O Mio Babbino Caro, og vi kjenner på Laurettas fortvilelse over at hun ikke få være med sin Rinuccio.
Så skal Ingrid bli mann. Da må hun ta av seg skjørtet, og få på seg en kappe. Men Solveig synes det mangler noe. Hun synes at Ingrid burde ha en bart.
– Er det noen som har en bart? Har du en bart kanskje? spør Ingrid en jente som sitter ved pianoet.
Jenta rister på hodet, hun har ikke tatt med seg bart. Men det er det noen andre som har!
– HAR dere en bart? ubryter Ingrid! og løper bort til to fnisete jenter i den andre enden av rommet.
Helt lett kan det ikke være, å skulle underholde små barn med operasang. Det blir fort tilløp til uro på mattene foran Ingrid og Solveig, men damene synger og spiller ufortrødent på, og klarer å holde på oppmerksomheten til (de fleste) av barna på gulvet.
På stumtjeneren bak Ingrid henger det flere kostymer.
– På Operaen er det folk som kler på operasangerne, forteller Ingrid, visste dere det eller?
Solveig får en ny oppgave, nå skal hun være påkleder!
Nå har Ingrid blitt prinsesse Stellina!
– Prinsesse Stellina, hun drømte om å synge de store rollene, ha på seg de store kjolene, det store håret, og synge på de store scenene med de store orkestrene – og være en primadonna! En førstedame!
Og Stellina synger:
I long to be a prima donna donna donna
I long to shine upon the stage
I have the embonpoint to become a queen of song
And my figure would look pretty as a page
Men enda så flott hun synger, klarer ikke Ingrid å knuse vinglasset med stemmeprakten sin.
Ingrid klarte kanskje ikke å knuse vinglasset, men vi er fornøyde allikevel vi. For dette var innmari fint!
Takk Opera Østfold, for en fin operastund på en ellers mørk og trist søndag!
Sangene:
Je veux vivre, fra Romeo og Juliet (Gounod)
O mio babbino caro, fra Gianni Schicchi (Puccini)
Saper Vorreste, fra Maskeballet (Verdi)
Summertime, fra Porgy and Bess (Gerswhin)
Art is calling for me, fra The Enchantress (Herbert)
Regi: Kristine Nordberg
Kommentarer