KanDusi har satt seg som mål å utforske Fredriksten festnings bygg i en artikkelserie. Som guide har vi fått låne den kunnskapsrike og sprudlende Silje Estella Haugerud, som brenner for festningen og dens historie.
Idet jeg setter meg i bilen for å kjøre til festningen for en ny guidet tur med Silje tikker det inn en melding på mobilen
«Tromme tromme tromme: Vi skal til Overberget fort i dag, møt meg der»
Jeg kjører dit. På festningen er det hektisk aktivitet. Det skal ryddes bort etter 8000 russ som har festet på Fredriksten i tre dager til ende. Det plukkes søppel, ryddes bort gjerder og telt rigges ned. Når jeg parkerer ved campingplassen ser jeg Silje trone majestetisk oppå muren foran fortet, dronningen av Overberget fort.
-Det var så mye søppel her i går at du aner ikke, forteller hun oppgitt når jeg har forsert den bratte bakken opp mot fortet. Det hang konfetti i trærne!
Silje har akkurat sett de siste russebussen rulle ut på Fylkesvei 22, og pulsen er nå nede i normal igjen. Men bare nesten. Det er det godt Silje kan konsentrere seg om noe historisk, så slipper hun å bry seg med nåtiden. For en stakket stund i hvert fall.
-Overberget fort ble påbegynt i 1682, forteller Silje, og det sto ferdig først i 1699. Det tok 17 år å bygge fortet. Alle fortene på Fredriksten ble bygget samtidig, og Overberget fort er det største av de tre fremskutte fortene på festningen.
Vi går langsmed fortet og bort til kanonene som står med løpene rettet mot området ved kroa.
-Det er to store uteområder som hører til Overberget fort, forteller Silje, før var det tre. Her kan du få oversikt over hele festningen.
Vi ser ut over festningen, omgitt av nygrønne trær. Det er ganske spektakulært. Silje går bort til en kanon som har munningen rettet direkte mot Karl XII-støtten.
-Det er ikke tilfeldig at denne kanonen står sånn, sier hun og klapper på løpet til kanonen. Mange mener at Karl XII ble drept av et skudd som kom herfra. Svenskene tok jo Gyldenløve fort først, og så gravde de løpegraver inn mot festningen. Herfra er det omtrent 600 meter dit Karl XII falt, og vi vet at svenskene ble beskutt fra denne siden. Kanonene ble brukt omtrent som et haglgevær. Ammunisjonen ble kalt kardesker, og besto av en klase med jern- eller blykuler pakket i en tøypose eller metallboks.
-Det er ganske stor sannsynlighet for at Karl XII ble truffet av en kardeskkule fra en kanon her på Overberget, sier Silje. Det har blitt forsket på hullet i hodeskallen til Karl, og man mener det kan passe godt til en slik kule.
I årene som ledet opp til 1905 ble festningen rustet opp til strid. Dette kan man se mange spor etter på Overberget fort, hvor store forandringer ble gjort i denne tiden i påvente av en svensk invasjon. Murer ble revet eller forhøyet, moderne kanoner og mitraljøser satt opp, og dekningsrom bygget til soldatene. Silje går ned stien til et av disse dekningsrommene på Overberget, det ligger under bakkeplan.
-I 1905 brukte de togskinner i taket, forteller Silje og peker opp i taket, det kan du se hvis du går inn her. Her var det altså dekningssted for soldatene. Vi kan være veldig glade for at det ikke ble krig den gangen. Det hadde blitt helt grusomt, og tenk så ødelagt festningen hadde blitt.
En annen forberedelse man gjorde på Fredriksten i 1905 var å lage skyteskår i muren mot sørøst, siden man forventet å bli angrepet fra Iddesiden. Etter at det ble klart at det ikke ble noen krig mellom Norge og Sverige, ble skyteskårene murt igjen. Et sted i muren har Magne Rannestad åpnet to skyteskår for å vise hvordan man forberedte seg til krig før 1905.
Vi går tilbake til den store hovedporten til fortet. Silje låser opp, og vi går inn i et avlangt portrom. Det er som å komme tilbake til annen tid! Hvitmalt mur med synlig bindingsverk, brostein og buet utgang mot gårdsplassen i den andre enden av portrommet. Langs den ene veggen står en av Fredriksten Artillerie Compagnies (FAC) kanoner. Silje låser opp en dør i portrommet og går inn.
-Her var det forlegning før, forteller Silje, med et lite kjøkkenhjørne. På sekstitallet var det snekkerverksted her, da var det folk som bodde her og leide dette til verksted. Heimevernet har også holdt til her. I dag brukes rommet av FAC. Hele Overberget har vært tilholdsstedet til FAC i mange år.
Silje går opp en bratt loftstrapp. Foran oss åpenbarer det seg et digert loft med åpent bjelkelag. Silje peker opp mot bjelkelaget.
-Her oppe kan du se spor etter at bygningen nesten brant ned en gang på søtti-eller åttitallet , sier Silje. De klarte tydeligvis å slukke den, men bjelkene er helt svarte og forkullede.
Loftet brukes stort sett til lagring i dag, men vi finner et rom med noen senger i også. Etter at Silje har snoket litt rundt på sitt vanlige vis går vi ned og ut. FAC holder til tvers over portromsgangen også. Silje låser oss inn der også, vi går en liten tur gjennom lokalene. Det er flere små oppholdssrom, ett med en stor peis.
-Dette var fortsjefens bolig, forteller Silje.
Det er flere spor etter FAC i huset.
Vi går ut i portrommet igjen, og videre ut i bakgården.
-Denne bakgården var nesten dobbelt så stor før, forteller Silje, men i tiden før 1905 ble den delt av og de satte opp bunkerser her inne. Det var også en pumpe her ute i bakgården, det ligger nemlig en brønn under brosteinen her.
-Denne døra her er fra 1600-tallet, forteller Silje og peker på en gammel, rusten dør. Det en av de få dørene som er bevart her inne fra den tiden. Dette var hovedinngangen til forlegningen for soldatene.
Silje lar den gamle døra stå i fred, og låser opp en annen i stedet. Vi går inn døra til en av bunkersene.
-Dette ble altså laget i tiden før 1905, forteller Silje mens hun går innover en lang gang. I dag brukes det som selskapslokaler.
Det er mørkt og kaldt der inne. Vi går gjennom den trange gangen, og ned til et stort hvelvet rom med langbord og stoler. Her er det lysere, og høyt under taket.
-Her kan du få plass til ganske mange, sier Silje. Men her er det kaldt! Vi må fyre her i fire timer før det går an å ha selskap her. I dette rommet skal vi faktisk ha konfirmasjon denne helgen.
-Dette brukte de som ammunisjonsrom, forteller Silje og peker inn i et lite mørkt rom.
Vi går ut i solskinnet igjen. Silje låser opp en diger, tung dør som leder ut av gårdsrommet og ut på uteområdet.
-Dette er uteområde nummer to på Overberget fort, ser Silje og går gjennom porten.
Silje går videre mot noen lave rare bygg som ligger helt ute ved muren.
-Disse dekningsrommene ble satt opp like før 1905, forteller Silje. Her kunne soldatene gjemme seg. Over var det satt opp brystvern, så soldatene skulle kunne stå og skyte nedover. Det måtte de heldigvis aldri. På det meste var det nærmere 200 mann på vakt på fortet, så det gikk på turnus.
Silje går inn.
-Her ser du at de er bygd på samme måte som dekningsrommet vi var inni på den andre siden av fortet. Det er togskinner i taket. Muren har også veldig firkantede steiner her, du ser at det er bygd i moderne tid.
Vi går ut i sola igjen. Silje vil vise meg skyteskårene fra 1905 som Magne har åpnet for besøkende. Gjennom hullene ser vi ned mot nye Kongeveien skole.
-Rundt her ser du at muren er blitt bygd på med nye steiner, sier Silje og peker opp på muren foran oss. Alle skyteskårene de laget før 1905 ble murt igjen etterpå. Da skulle ikke festningen brukes militært lenger. Nå skal vi gå turstien rundt fortet, følg etter meg!
Vi går ned til turstien som kryper langs murene til Overberget fort.
-Helt ut hit gikk muren før 1905, forteller Silje og peker på et turistskilt som står ved stien før stien begynner å svinge seg nedover. En del av forberedelsene før 1905 innebar å ta bort noe av muren, sikkert for at de skulle få bedre skuddfelt fra brystvernet som de satt opp over dekningsrommet over her, og den store kanonen midt i fortet.
Langsmed stien står det skilt som forteller historiske fakta om Overberget og området utenfor. Silje stopper.
-På utsiden av fortet ble det gjort flere drastiske endringer i 1905, forteller hun. I tillegg ble det lagt piggtrådsperringer langs hele muren her, ti meter i bredden! Det ville gjort det klin umulig for svenskene å komme seg helt inntil muren. I 1906 ble det meste av piggtråden fjernet, men man kan fremdeles se rester etter piggtråden her.
Vi følger stien rundt fortet, og rusler ned til parkeringsplassen. Et par damer står og raker sneiper og konfettirester ved campingplassen. Snart er festningen rydda, og Silje kan sove godt på natta igjen. Neste storinnrykk er det Opera Østfold som skal stå for, og de skal jammen asfaltere Place d’Armes. Det blir et syn.
Hvor skal Silje ta meg med neste gang mon tro? Følg med, så får du se!
Les om den forrige turen vi tok på festningen, da var vi på Nedre Magasin: