Ytring: Welcome to the jungle!

-Eight Refugees sewed their mouths shut, in silent protest.
-Destruction of the camp continue
I høst, skrev Dagbladet en artikkel om to lik som ble skylt i land i Nederland og Norge. De hadde identiske våtdrakter. Dagbladet sporet opp at draktene var kjøpt i en butikk i Calais.

Min bror fortalte meg om denne artikkelen, og da kunne jeg ikke forstå hvordan noen kunne få den ideen. Gå i en dykkerbutikk, kjøpe en våtdrakt for så å legge ut på svøm for å nå England.

34 kilometer.

Det forstår jeg nå…

Jeg forstår hvorfor det på morgenen her kommer blodige gutter, som har forsøkt å ta seg over de høye piggtrådgjerdene her. Prøvd å snike seg med togene som går gjennom tunnelen eller med fergen. Forstår at de forsøker å svømme også. Alt er livsfarlig selvfølgelig.
Men hva er alternativet?

7000 mennesker lever i jungelen nå.
Mennesker, alle med sin bakgrunn og sitt liv før de flyktet.
Mennesker, som franske og engelske myndigheter behandler verre enn rotter.

De har mistet sitt liv, i hjemlandet. Det sosiale nettverket, sin jobb, ofte store deler av sin familie, sitt hjem, alt av vante og kjære omgivelser. De flykter, og for mange er det slektninger eller venner de kjenner i Storbritannia, som gjør at de har endt opp i jungelen. For de vil dit.

England vil ikke ha noen.

Derfor har alle skjebnene strandet her. Dag ut og dag inn, på denne leirplassen. Noen flere måneder og andre noen år.
Nå er de i ferd med å miste det lille de har skapt av et liv her også.

For det har vokst opp et lite samfunn i Calais innenfor kilometer på kilometer med piggtrådgjerder. På leire, møkk og grus. Mellom dårlige telt, presenninger og små skjul har de nå en kirke, moské, frisør, kafé, skole, et telt for vaksiner og helse, kunst og utrykkstelt for barna.
Alt skal ned.

Hver morgen denne uken, sto de i en lang rekke; 50 politivaner, med ti politimenn i hver. Utstyrt med vannkanoner, pistoler, tåregass og batonger.
Det er slik franske myndigheter skal løse det. De har satt opp containere som flyktningene skal flyttes inn i. Problemet er at det kun er satt opp for 800, mens det området som vil bli rammet nå i første rekke huser 3000 – 4000 mennesker ifølge frivillige organisasjoner som arbeider der daglig.

12814162_10153324769791135_5594440325980952099_n

400 foreldreløse barn.
Mange andre barn, som har sitt liv her. Går på skole, spiller fotball og leker. Mange barn, som er veldig preget. Som ser ut som små voksne.
Jeg arbeidet med matutdeling i Dunkerque en dag, og der så jeg mange barn under enda verre forhold. Der hadde de minimalt med fasiliteter. Kun noen toaletter og et telt for utdeling av klær. Det er lavere standard enn The jungle og rundt 2500 bor her. Denne leiren skal også ødelegges, små skjul er bygd opp et annet sted i byen. Men ikke til alle.
Naturlig nok skaper dette stress og usikkerhet for alle som lever i disse leirene. Mandag var det noen demonstrasjoner i jungelen, det løste politiet med tåregass. Fredfulle demonstranter har blitt arrestert, slått og gasset.

På onsdag så jeg bulldosere som rev ned telt på telt. Politiet sto med skjold og holdt oss bryskt på avstand. Ikke mulighet for å komme nærmere og ta bilde.
Det som ble revet ned da, var området til mange kurdere. Flere av dem hadde forsøkt å komme seg over til England den natten, men mislyktes i forsøket. Den morgenen passet politiet på å rive ned hjemmene deres.
Myndighetene i Frankrike lovte en rolig overgang for alle der. Ingen hjem skulle utslettes før beboerne hadde kommet seg inn i nytt. Det skulle gå i rolig tempo, og det skulle ta hensyn til alle de involverte.
Denne uken har vært langt fra noe av det som ble lovet.

Frankrike er et sivilisert samfunn, på linje med oss. Men behandler denne gruppen med mennesker som fritt vilt.
Mennesker på flukt, uten land og rettigheter, skal de kunne behandles på en hvilken som helst måte? Gjelder ikke lik lov for dem, som deg og meg?

Er det greit, ikke langt unna oss og vår trygge stue?

 Camilla Johansen

Kommentarer

kommentarer