Ytring: – Regjeringen vil bygge ned landbruket

Leder Svend Arild Uvaag i Østfold Bondelag svarer Ingjerd Schou (Høyre): Hvordan skal regjeringen få det til å gå enda bedre uten de ordningene som ligger til grunn for det landbruket vi har?

Et like sikkert vårtegn som lamming, våronn og lysere dager, er at regjeringspartiene kommer ut av kontorene sine og forteller at alt går så mye bedre i norsk landbruk under deres ledelse. I påsken var det stortingsrepresentant Ingjerd Schou, som i flere Østfold-aviser proklamerte at pilene peker i riktig retning for norsk landbruk.

I Fredriksstad Blad var overskriften«Norske bønder har aldri produsert mer og mangfoldet har aldri vært større», mens leserinnlegget i Smaalenenes Avis hadde tittelen «Norsk landbruk er egentlig en fantastisk suksesshistorie, men enkelte nekter å godta den». Når regjeringen tar æren for de gode avlingene, fremstår det også som et eventyr. Man kan utrette mye med regjeringsmakt, men man endrer ikke været.

I Norge har vi landbruk over hele landet. Det er ingen selvfølge. Det ligger langsiktige, politiske ordninger til grunn for at vi produserer mat på små, mellomstore og store gårdsbruk, i ulike klimasoner, på jordstykker som er både bratte og vanskelig tilgjengelige, fra lengst nord i Finnmark til helt sør i Agder. Da regjeringen før jul la frem jordbruksmeldingen, foreslo de politikk som bygger ned og endrer det landbruket de selv skryter av.

Årets store påskenøtt er hvordan regjeringen kan hevde å stå bak en suksess som skyldes godt vær, gode avlinger og en politikk de selv prøver å avvikle? En annen nøtt er hvordan den samme regjeringen skal få det til å gå enda bedre i norsk landbruk uten de ordningene som ligger til grunn for at vi har det landbruket vi har i Norge.

Landbruk er en biologisk næring som trenger langsiktige rammevilkår. Bonden må være sikret avsetning av råvaren, til samme pris, uansett hvor hun bor og uavhengig av situasjonen i markedet. Dette sikres gjennom markedsordningene, ordninger regjeringen ønsker å fjerne. Det tar omtrent tre år fra kalven blir født til bonden kan selge kjøttet fra det samme dyret.

Kornavlingene kan svinge med 40 prosent fra ett år til neste, og det er stor variasjon på kvaliteten. Mens årene 2014 til 2016 har vært gode år for norsk kornproduksjon, var årene 2011 til 2013 svært utfordrende. Faktisk var 2013 det dårligste kornåret på 37 år! Det skyldes ikke regjeringsskiftet høsten 2013, men de store variasjonene i været.

Norsk landbruk har alltid utviklet seg, og det skal vi fortsatt gjøre. Vi ønsker hele tiden å gjøre ting litt bedre, enten det er på jordet, i fjøset eller på traktoren. Målet er alltid å produsere mat av høy kvalitet. For å greie det, trenger vi forutsigbare ordninger i ryggen. Det er en sikkerhet for oss bønder som gjør det mulig å bli enda bedre på det vi driver med.

Tall fra SSB viser at gjennomsnittsalderen for Østfold-bonden har økt med tre år siden 1999, og er i dag på 51 år. Samtidig har andelen bønder under 40 år sunket fra 24 til 17 prosent. Rekruttering til næringen er blant annet avhengig av en akseptabel inntekt, gode velferdsordninger og kapital til å investere i for eksempel fjøs, maskiner eller plantemateriale.

Schou viser til at inntektene i jordbruket øker mye mer enn for andre grupper, men hun hopper lett bukk over det faktum at ett årsverk i jordbruket ligger omtrent 180.000 kroner lavere enn det andre grupper i samfunnet tjener for samme innsats. I jordbruksmeldingen foreslår hennes regjering å endre avløserordningen, som sikrer bonden ferie og fritid, og å fjerne tidligpensjonsordningen, som sikrer en tidligere overdragelse av gårder. Jeg er usikker på om dette er grep som gir den utviklingen både Schou og jeg ønsker.

Jordbruksforhandlingene blir ofte omtalt som vårens vakreste eventyr. Jeg håper at regjeringen baserer sin politikk på langsiktighet og forutsigbarhet, ikke på det stadig vekslende været, med dertil varierende avlinger. Å beholde de politiske verktøyene som sørger for at vi har landbruk i hele landet, er et langt sikrere virkemiddel for å utvikle norsk landbruk videre.

 

Kommentarer

kommentarer