Ytring: Økt eiendomsskatt, redning eller selvbedrag

I flere fora, senest i «signert» av Tille Andersen i HA, 11. oktober, blir eiendomsskatt utpekt som løsningen som skal spare Halden kommune for de pågående omstillingsprosessene. Økt eiendomsskatt kan i verste fall ha den motsatte effekten.
Foto: Malin Østli Langseth

På tross av realvekst i bevilgninger til kommunene, gir føringene i statsbudsjettet et innstramningsbehov på ca 25 millioner kr årlig for Haldens del. Dette bruker å bli synliggjort under rådmannens gjennomgang av sitt forslag til budsjett. Jeg kunne ønske at et slikt konsekvensjustert budsjett ble synliggjort i selve budsjettdokumentet.

Bortsett fra mindre årlige svingninger har dette beløpet vært nært konstant lenge, uavhengig av regjering. Det overforbruket vi en gang la oss til, skyldes i stor grad manglende omstillinger for å møte utfordringene fra statsbudsjettene. Her var økningen av eiendomsskatten, i 2008, ett av virkemidlene for å slippe unna helt nødvendige innstramninger og omstillinger, og dette er en av flere årsaker til den overdimensjonerte driften som brakte oss inn i ROBEK-registeret. Jeg tør påstå at uten denne økningen, hadde vi vært ute av ROBEK-lista for lengst fordi vi hadde havnet der mens overforbruket fortsatt var overkommelig.

En maksimal lovlig økning av eiendomsskatten i et budsjettår, gir økt inntekt på snaut 20 millioner kr eller 80 % av ett årlig innstramningsbehov. Dette betyr at dersom økning i eiendomsskatten brukes til å opprettholde kommunens kostnadsnivå så kan man utsette omstillingsprosessene med knappe 10 måneder. Deretter må omstillingene fortsette med uforminsket styrke.

Omstillinger krever tid fra et tiltak iverksettes til det virker. Her er det at faren for motsatt effekt oppstår. Dersom omstillingene stanser som følge av økt eiendomsskatt, vil det ta tid å få disse i gang igjen. Dette vil øke behovet for senere omstilling og dermed øke smertene ved disse.

Et annet argument som brukes for å øke eiendomsskatten er å komme ut av ROBEK-registeret hurtigere enn den godkjente planen tilsier, for å gjenvinne handlingsfrihet. Dette er illusjonen som er opphav til ordet «selvbedrag» i overskriften. Det er ikke ROBEK-statusen som begrenser kommunens økonomiske handlingsfrihet. Det klarer den økonomiske virkeligheten helt fint selv.

Samtidig har vi to nøkler til handlingsfrihet, nemlig omstillinger og nedbetaling av langsiktig gjeld, der det siste ikke har noen sammenheng med dekning av tidligere års underskudd. Besparelser gjennom omstillinger gir handlefrihet på andre områder. Hvis handlingsrommet brukes til nedbetaling av langsiktig gjeld, gir dette i første omgang enda mer handlingsfrihet i form av reduserte renteutgifter, men også økt rom for investeringer.

Det er ingen som ønsker å stanse en debatt om økt eiendomsskatt, tvert om. Men debatten må også ha rom for de fakta som taler mot økningen.

Geir Helge Sandsmark
Gruppeleder for Venstre i kommunestyret

 

Kommentarer

kommentarer