Ytring: Mikroplast og kunstgressbaner

Verdenshavene forurenses i stadig økende grad av plast. I den senere tid har bekymringen rundt dette spesielt rettet seg mot den enorme mengden med mikroplast som finnes i vannet og på havbunnen. Mikroplast defineres som plastbiter og -partikler som er mindre enn fem millimeter i diameter. Størsteparten av mikroplasten kommer fra plastavfall som har havnet i sjøen og som smuldrer opp eller kvernes opp av bevegelsene i havet, men det har vist seg at mye av mikroplasten kommer fra fastlandet via vassdragene.

Miljødirektoratet oppgir at den desidert største mengden med mikroplast fra land kommer fra bildekkslitasje. Bildekk som er produsert i land som ikke følger EUs miljøkrav kan inneholde tungmetaller som kvikksølv og bly og flere farlige miljøgifter som brytes svært langsomt ned i naturen.

Mikroplast har dessuten evnen til å ta opp miljøgifter fra havet. Fisk og sjødyr kan ikke skille mellom mat og mikroplast, så de får derfor i seg disse giftene når de spiser. Dermed havner giften før eller senere også på våre tallerkener.

Det er bred faglig enighet om at mikroplast er et alvorlig globalt miljøproblem, og at problemet vil øke hvis det ikke iverksettes både begrensende og forebyggende tiltak.

Kunstgressbaner
Det svarte granulatet som brukes for at kunstgresset på kunstgressbaner ikke skal legge seg flatt fremstilles av kasserte bildekk. En fersk rapport viser at tap av gummigranulat fra kunstgressbaner her i landet kan utgjøre mer enn 1500 tonn mikroplast per år. Det er uvisst hvor mye av dette som ender opp i ferskvann eller i havet, men Miljødirektoratet antar at dette er den nest største kilden til mikroplastforurensning fra land.

Antall kunstgressbaner i Norge har økt fra under 100 til over 1700 i løpet av de siste 15 årene, og rundt 80% av disse har gummigranulat som fyllmateriale. Hver bane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat, og det må etterfylles med flere tonn per bane per år fordi granulatet blir spredd av vær og vind, ved snøbrøyting og fordi det fester seg til klær og sko. Kunstgress og gummigranulat klassifiseres som farlig avfall, og Miljødirektoratet arbeider kontinuerlig for å redusere spredning av dette.

Kunstgressbanene i Halden
Kunstgressbanene på Strupe er nå nedslitt og må fornyes. På TTIFs bane ved Femsjøen skal det snart foretas arbeider for å flytte banen. Det er nå en glimrende anledning til å erstatte granulatet på disse banene med granulat fra kork, kokos, sukkerrør eller andre naturprodukter. Dette er riktig nok noe dyrere i innkjøp, men det er minst like bra å spille på, rensligere for spillerne, mye bedre for miljøet og gir bedre totaløkonomi.

Det er spesielt viktig å erstatte gummigranulatet på banen i Tistedal så snart som mulig. Når det måkes snø på og ved banen, havner mye av granulatet i snøhaugene ned mot Femsjøen. Når snøen smelter, følger granulatet smeltevannet ut i vassdraget og videre ut i fjorden.

Naturvernforbundet i Halden ber om at Halden Kommune erstatter gummigranulatet på kunstgressbanene på Strupe og i Tistedal med et miljøvennlig alternativ ved første anledning, og snarest mulig utarbeider en plan for utskifting av gummigranulatet på de øvrige kunstgressbanene i Halden.

Naturvernforbundet i Halden

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer