Mer målstyrt læring kan føre til at det går dårligere med barns videre skolegang.
Kunnskapsministeren mener at mer målrettet læring i barnehagen er veien å gå for bedre og enklere skolestart.
Ved at kunnskapsministeren nå ønsker å innføre mer formell læring, og da særlig innenfor språk og realfag, er vi i barnehagen redde for hva det vil ha å si for noen av punktene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Vi tenker da særlig på omsorg og medvirkning, og ikke minst leken.
Det er nedfelt i Barnehageloven at barn har rett til å være med å bestemme over sin egen barnehagehverdag. Vi er redde for hva som vil skje med denne retten. Barns læring fungerer ikke uten lek, og lek fungerer ikke uten læring, skal vi tro på lekforskere som Maria Øksnes og Margareta Öhman.
Politikernes forslag om mer skolerettet barnehage hjelper ikke nødvendigvis barnet. Politikerne kan tro de har gjort jobben sin dersom en gruppe barn scorer bra på en test, men dette betyr ikke at barnet har tilegnet seg ny kunnskap.
Vi vet at lek er den viktigste motivasjonsfaktoren for barns læring. Hvorfor er det da slik at politikerne ønsker å utsette barn for mer formell læring, når vi ser at så mye forskning viser at barn lærer bedre gjennom lek?
Dette kommer kanskje av at politikerne trekker fram forskning som underbygger deres syn. Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi, står bak en omfattende gjennomgang av internasjonal forskning og har gått gjennom 400 forskningsprosjekter.
Forskningen hans viser at mer målrettet læring for små barn virker mot sin hensikt.
Barn lærer ikke på den måten mange nå ønsker å innføre i barnehagen. Veien til barns læring er gjennom leken.
Barn lærer av det å kunne eksperimentere, undre seg og å utforske. De lærer best av å utforske gjennom sansene og kroppen, og alt dette får de gjennom leken. Tanken om at målstyrt læring skal føre til en bedre skolestart, vil ifølge Sommer heller føre til at barnas motivasjon minsker. De vil bli mer urolige, i tillegg til at de vil få større prestasjonsangst. Lek er barnets livsform, som gir glede og er et mål i seg selv.
Det er en viktig læringsarena for barn som ofte foregår i fantasivirkelighet. Dette er grunnleggende for utviklingen av språket – kroppslig og verbalt.
Når barn leker, får de ofte en annen identitet enn sin egen. Det gir anledning til å bruke språket på andre måter enn de vanligvis ville gjort som seg selv. Når barn leker, bruker de rekvisitter som «liksom togbillett», «liksom penger» osv.
Dette fremmer skriftspråkutviklingen. Ved å innføre mer formell læring og mindre frilek mener vi det vil medføre mer tid til planlegging og gjennomføring av oppgaver enn tid til hvert enkelt barn.
Barnet blir mer borte fra barnehagelæreren.
Dette er ikke en positiv utvikling, da barn trenger trygghet og omsorg. De trenger at de voksne er til stede.
Og hva med medvirkning? Hvordan skal barna kunne medvirke til sin hverdag om alt allerede er bestemt og tilrettelagt? Medvirkning er lovbestemt, men vil jo i realiteten bli nesten borte.
Hva med den sosiale kompetansen barn lærer i lek?
De bruker språket sitt, de løser konflikter, skaper historier og roller, de redigerer.
Med mere styrt hverdag lærer ikke barna lenger dette, og det kan føre til at de blir mindre selvstendige og mer avhengig av andre mennesker for å kunne utføre oppgaver senere i livet.
Ved å fjerne den frie leken og innføre mer voksenstyrte og målstyrte aktiviteter, vil dette, ifølge Dion Sommers forskning, føre til at det vil gå dårligere med barna i videre skolegang.
Vi mener at barn skal få være barn og at vi tar bort mye av barnd ommen dersom det blir innført mer formell læring og voksenstyrte aktiviteter i barnehagen.
Kronikk av Charlotte Johansen, Hilde Regine Lorentzen, Martin Nilsen, Marie Sørensen og Yvonne Ræstad, barnehagelærerstudenter på 2. året ved Høgskolen i Østfold.
Kommentarer