Ytring: – Det går bra i norsk jordbruk

La meg gjøre Ibsens ord til mine når jeg skal omtale enkelte synspunkter om landbruket: «Om jeg hamrer eller hamres, – like fullt så skal der jamres».
Norsk jordbruk er inne i en god utvikling det fjerde året. Det har aldri blitt produsert mer mat i Norge enn i dag, og mangfoldet av norsk mat har aldri være større. Det blir investert mye og inntektsøkningen er rekordstor.

Reduksjonen i tallet på gårdsbruk flater ut. Nedleggings takten har avtatt. Under Solberg regjeringen er den ca 800 bruk pr år og under de rødgrønne var det ca 1000. Resultatet er, selvfølgelig, at antall bruk går ned. Det klarer ingen å stoppe og det er ikke slutt ennå. Riis Johansen, Sps påtroppende landbruksminister i 2005, sa da at «ethvert nedlagte bruk er et nederlag». Han påførte seg selv minst 3 pr dag han satt i statsrådsposten.

Dette har med produktivitet å gjøre. Norsk landbruk er egentlig en fantastisk suksesshistorie, men enkelte nekter å godta den. På begynnelsen av 50-tallet var det 840 mill arbeidstimer i norsk jordbruk. Nå er det 84, altså 1/10. Men vi produserer mere mat! Den enkelte bonde er altså flink. Han har hatt den raskeste og mest konstante produktivitetsvekst av alle yrkesgrupper over tid.

Landbruket har en sterk tilknytning til tradisjonelle borgerlige verdier som respekten for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt vern om kultur og natur.

Norske bønder har gjennom historien vært en del av fundamentet i samfunnet vårt, og den frie og selvstendige bonden har vært med på å legge grunnlaget for den staten vi i dag kaller Norge.

Landbruket og bonden har lenge ligget i toppen i norgesmesterskapet i produktivitetsutvikling, og det er lite som tyder på at det ikke vil fortsette. Den teknologiske utviklingen og bruk av automatiserte produksjonsprosesser er sterk innen landbruket, og norske bønder er flinke til å innrette produksjonen slik at de kan høste effektivitetsgevinstene av dette. Vi produserer i dag omtrent like mye mat som vi gjorde for 15 år siden, men på en tredjedel færre gårder og med ca. 35 prosent mindre arbeidsinnsats.

I alle andre næringer ville alle applaudert en slik produktivitetsvekst. Men når det gjelder landbruket, er Senterpartiet og Arbeiderpartiet bekymret over at antall bønder går ned.

Rekruttering øker under vår regjering. Har det noe å gjøre med at vi gir dem framtidstro? Inntektene øker mer under oss, enn under de rødgrønne. Har det noe med at vi er realister og innser at man ikke kan eller bør stoppe produktivitetsutviklingen?

Det er tross alt dette som er grunnlaget for vår velferd – at vi produserer mer for hver arbeidstime som nedlegges.

Inntektene i jordbruket øker mye mer enn for andre grupper. For perioden 2014 til 2017 prognoserer jordbruksavtalen med en vekst på 18 ¾ prosent. Prognosen for andre grupper er under det halve. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sine driftsundersøkelser viser en inntektsøkning i 2015 på over 13 prosent i gjennomsnitt.

Nå viser også statistikken at antall heltidsbrukere øker med oss. Det er bra, og selvsagt er også deltidsbonden viktig. Mange må ha jobb ved siden av om de vil fortsette å drive bruket. Men det er bra for norsk jordbruk å ha  heltidsbrukere. Man må kunne anta at disse vil være de beste på dyrevelferd, antibiotikabruk etc, fordi de har fullt fokus på bruket. TINE konkluderer nettopp med det.

Odelsretten ikke er en rett, det er en plikt og den er tung for mange. De har det tungt før de klarer å satse på noe annet og som har en bedre framtid foran seg. Tenk på alle som i dag er 50+ og som driver en gård som den gang de overtok var jobb til hele familien, men som i dag knapt nok sysselsetter en mann.

Det er den reelle utfordring. Hvordan få noen til å overta om man ikke skal kunne se for seg å øke produksjonen på bruket? Og skal man øke produksjonen må man få kjøpt tilleggsareal (eller leid, slik mange gjør i dag). Leiejordprosenten er 40% og økende. Ingen vasker leiebilen før de leverer den tilbake. Jorda får heller ikke optimal pleie.

Effektivisering av produksjonsprosessen er en både naturlig og nødvendig del av utviklingen. Å gjennomføre slik effektivisering er den beste måten å ta ut enhver nærings verdiskapingspotensial på. Ja, det er faktisk slike endringer som gjør at landbrukets verdiskaping kommer hele samfunnet til gode.

Alternativet er dyrere mat for norske forbrukere eller å subsidiere landbruket mer over statsbudsjettet. En kan like det eller ikke, men Norge går inn i en periode der vi må ha flere som bidrar til statsbudsjettet, ikke opprettholde flere enn nødvendig som lever av statsbudsjettet. Landbruket er ikke noe unntak.

I sum viser den historiske utviklingen i norsk økonomi at norsk landbruk trenger muligheter og ikke begrensninger for at næringen skal være lønnsom og bidra til å sikre spredt bosetting.
Ingjerd Schou
Stortingsrepresentant, Østfold Høyre

Kommentarer

kommentarer