Ytring: Barselomsorgen er i krise

Vi i Ammehjelpen opplever en eksplosiv økning i antall henvendelser og i antall kompliserte saker.

En kvinne føder sitt første barn. To døgn senere skrives hun ut fra sykehuset. Hun føler seg etter forholdene i bra form, og barnet tar brystet. Ammingen gjør litt vondt, men hun har hørt at brystene må herdes.

Ni dager etter fødselen kommer helsesøster på besøk og møter en familie i krise. Dette er første kontakt mellom familien og helsevesenet siden utskrivingen. Mor har blødende sår på brystene, og blir kvalm av tanken på å amme.
Far er fortvilet og vil hjelpe, men vet ikke hvordan. Instinktivt legger mor barnet til brystet, mens hun biter tennene sammen og tårene renner.

Da melken kom på dag tre etter fødsel, var det vanskelig for barnet å få godt tak på de plutselig mursteinsharde brystene. Sammen karret de seg gjennom smertefulle amminger. Helsesøster gir god hjelp, men sårene på brystvortene forsvinner ikke, fordi de blir revet opp igjen ved hver amming. Tilknytningen til barnet preges av at mor av og til ikke utstår dette lille vesenet som gir henne så mye smerte.

Mor holder ut i seks uker før hun gir opp ammingen. Hun kjenner en dyp sorg over å måtte slutte å amme mot sin vilje. I ettertid angrer hun på at hun ikke dro tilbake til sykehuset for å få hjelp, men der og da virket det så uoverkommelig:

Hun var så uendelig sliten av søvnmangel, smerter, og av den lille bylten som skrek så mye. Hvordan skulle hun komme seg hele veien til sykehuset uten at han gikk i oppløsning av gråt?

skjermbilde-2016-10-21-kl-11-41-29

Bare 1 av 10 får jordmorbesøk etter anbefalingen
Denne historien ikke enestående. Liggetiden på fødestedene blir kortere. Vi i Ammehjelpen opplever en eksplosiv økning i antall henvendelser og i antall kompliserte saker. Barselomsorgen i Norge baserer seg for tiden på at 140 frivillige ammehjelpere skal hjelpe tusenvis av kvinner.

I fjor ble det født 59.000 barn i Norge, og Ammehjelpen hadde 23.000 henvendelser. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt.

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen har en sterk anbefaling om at nybakte mødre skal få hjemmebesøk av jordmor ett til tre døgn etter hjemreise, der tidspunkt avhenger av tidligere erfaringer med barseltid og amming.

Ammehjelpen har spurt landets kommuner om de følger denne anbefalingen, da det er kommunene og de regionale helseforetakene som er lovpålagt å inngå avtaler om jordmortjenester.

Svarene viser at bare 11 prosent av Norges barselkvinner bor i en kommune som tilbyr hjemmebesøk av jordmor i henhold til retningslinjen.

Dessverre er det hele 47 prosent av barselkvinnene som ikke får hjemmebesøk av jordmor, mens de resterende bor i kommuner der anbefalingen delvis følges.

Fører til tvil om egen evne til å amme
Mange kommuner forklarer manglende oppfølging med at antall jordmorstillinger ikke er økt etter at retningslinjen kom i 2014, og at å gjennomføre barselbesøk vil gå ut over svangerskapsomsorgen. En annen nevnt årsak er at fødselsmeldingen sendes fra sykehuset pr. post, og at det derfor kan ta flere dager før jordmor vet at kvinnen har født. Dette skulle man ikke tro var mulig i 2016. Det er primært helsesøstre og jordmødre som har svart på vår henvendelse, og mange uttrykker oppgitthet over situasjonen. De bemerker at flere har ammeproblemer og at færre ammer. Nybakte mødre drar hjem mens babyens vekt er nedadgående og før den modne melken er på plass, og bare dét kan være nok til at kvinnen tviler på egen evne til å ernære barnet sitt.

Starthjelp mangler
En ammehjelper er en mor med ammeerfaring som har lest pensum og skrevet en godkjent oppgave, og er ikke medisinsk personell. Ammehjelpere må i medisinske tilfeller henvise mor til lege, som etter Ammehjelpens erfaringer generelt har lite kunnskap om ammeproblemer. Mange får «brannslukkingshjelp» hos legen, men ikke hjelp til å løse problemene. Barselkvinnen har generelt et dårlig tilbud fra det offentlige når det gjelder ammehjelp, og Ammehjelpen hører jevnlig bisarre historier om kvinner med store smerter og spedbarn som ikke får i seg melk, som blir avvist overalt i helsevesenet.

Nylig lanserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for spedbarnsernæring, der de fremdeles anbefaler fullamming i seks måneder. Da er det et stort paradoks at mødrene ikke får den starthjelpen de trenger til å gjennomføre dette.

Ammehjelpen oppfordrer landets kommuner og regionale helseforetak til å ta anbefalingen om hjemmebesøk inn i avtalene om jordmortjenester. Dersom kvinnen i starten av kronikken hadde bodd i en kommune der anbefalingen ble fulgt, hadde hennes historie sannsynligvis endt annerledes. Vi ser et akutt behov for en styrking av barseltilbudet for å redusere ammerelaterte problemer, og med det gi mor og barn den gode starten de så inderlig fortjener.

Kronikken er skrevet av Ammehjelpen.
Den har også vært publisert på Aftenposten på nett og papir.

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer