Ytring: Avmakt – og maktarroganse

Rett etter valget i september, tok jeg til orde for at ordføreren burde ta et initiativ til å samle de nyvalgte gruppelederne til en samtale om hvordan vi i fellesskap skulle kunne møte den ekstraordinære flyktningsituasjonen Europa står overfor.

Den gang ble forslaget mitt avvist av ordføreren, som svarte ”Vi har opprettet et mangfoldsråd i Halden, hvor det vil bli mer aktivitet fremover høsten når den nye politiske hverdagen får satt seg.

Som ordfører synes jeg derfor at vi skal holde fast ved å behandle forespørslene om ekstra bosetting eller andre tiltak etter hvert som vi får henvendelser fra IMDI eller UDI”. (Halden Arbeiderblad 25.09.2015)

For oss i Halden Arbeiderparti har det vært viktig å få reist saken til politisk behandling, slik at både innbyggere og politikere kan være med å ta stilling til;

– Skal vi ta i mot flere flyktninger her i Halden?
– Ønsker vi asylmottak i Halden?
– Hvordan skal Halden som kommune og lokalsamfunn stille opp for de som nå trenger hjelp?

Kort sagt, hva skal vi gjøre – hvor mye skal vi gjøre?

Vi har bedt om få en sak til behandling som både gir oss anledning til å diskutere hva vi skal gjøre, hvor mye vi skal gjøre – og når vi skal gjøre det.

Videre har vi bedt om å få fortgang i arbeidet med å få etablert et prosjekt knyttet til inkludering, integrering og mot radikalisering.
Vi tok det opp gjennom valgkampen, vi tok det opp etter valget – og vi har tatt det opp på alle formannskaps og kommunestyremøter etter valget.

I dag kom saken til kommunestyret, der leser vi blant annet at IMDI har bedt Halden kommune vurdere å etablere et asylmottak, den saken får vi ikke tatt stilling til – fordi fristen er gått ut når saken endelig kommer til behandling.

Det kommer ingenting om inkludering, mangfold og radikalisering.
Det har gått en flyktningstrøm gjennom Europa, de møter nå flere gjerder og stengte grenser. Asylmottak brennes, fremmedfrykten rår – vi er redde for hva dette kan gjøre med pensjonene våre, og hva dette kan gjøre med velferdssamfunnet vårt.

Vi ser radikalisert ungdom som reiser i krigen, vi ser radikalisert ungdom som begår terrorhandlinger, politiet i Norge har begynt å gå med våpen – folk er redde.

I Halden finner ordføreren stadig nye unnskyldninger for å slippe å la de folkevalgte diskutere saken.

Hva jeg føler?

Avmakt, frustrasjon, irritasjon, noe skamfølelse…

Men dette handler ikke om meg. Det handler om de barna som drukner på veien over Middelhavet, det handler om de barna som lever i frykt på veien gjennom Europa, det handler om de som ikke når frem – og det handler om de som blir radikalisert, det handler om de som ikke får anledning til å bli integrert – og det handler om de som kjenner på redselen for det ukjente.

Ja, og så handler det mye om en ordfører som benytter alle triksene i boken for at denne saken ikke skal opp til politisk behandling.

Jeg lover at vi ikke vil slippe denne saken, jeg lover vi vil følge denne saken opp i neste kommunestyremøte – det handler om noe så enkelt som å la de folkevalgte få anledning til å ta grep om de store utfordringene samfunnet vårt står overfor, og det handler om å stå opp for de som trenger det aller mest. Jeg lover!

Arve Sigmundstad 
Gruppeleder, Halden Arbeiderparti

Kommentarer

kommentarer