Tekst og foto: Marit Trønnes
Det var en skikkelig sølete rocka Creedenceversjon folk fikk presentert på Aladdin Scene, Skjærtorsdag. Young Fogerty’s hadde tatt turen til Halden igjen, etter to års koronaopphold. De var skeptiske til å bytte spillested, men kunne fastslå at folk hadde funnet frem til Aladdin Scene. En god del folk sto foran scenen og gynget i takt med musikken, med plastglass i hånda, som stadig fikk refill. God spredning i alder på publikum. Fra midten av 20 åra til 60 + .
De tidligere kinosetene, er nesten litt for myke og tilbakelente. Altfor komfortable. Praktisk med plass til glasset ved siden av, og kjekt å kunne velge å stå eller sitte! Barområdet kan sikkert utvikles med litt flere stoler, på sikt. Et fint sted å kunne samles rundt et bord før konsert, og eventuelt i pauser.
Selve konserten varte ca 1 time og 40 minutter.
Som jeg startet med, var det ikke den polerte Creedence versjonen man fikk servert denne kvelden. Vi fikk lange gitarjammende soloer, og avslutninger. De hadde fått med seg en bassist fra England denne kvelden, da den faste ikke hadde anledning. Ingen nedtur det nei! Bandet er dyktige og samspilte, selv om de ikke hadde fått øvd noe særlig. For undertegnede, ble det spilt et antall ukjente låter, men også flere kjente. Mulig det sier mer om meg.
Dette var tøft, slepent, og proft. Lyden var høy og balansert, men med ørepropper ble det bra. Men igjen; det er meg. Ektemannen rådigga det, helt uten ørepropper.
Uansett, takk for opplevelsen, og tilbudet på en Skjærtorsdag, etter to års tørke.