Det var en stor folkemengde som hadde tatt turen til Brygga Kultursal for å ønske karene i Wig Wam velkommen hjem. Som Åge Sten Nilsen poengterte, så var det tvers over veien, på Hannestadgården, hvor det hele begynte for over 20 år siden. Og jeg tror det var mange i publikum som har minner fra den tiden, før HBO/ DCs Peacemaker, og Eurovision, til da Sporty, Flash, Teeny og Glam rocket scena på Hannestad. For en reise denne kvartetten har hatt. 6 studioalbum og et comeback senere så står de klare for å vise haldenserne at de fremdeles kan levere et forrykende show.
Med seg som supportband for kvelden hadde de ungguttene i Red Steel, som vant avstemmingen for å bli kveldens supportband med 44%. Aldersspennet til bandet gikk fra midten av 20-årene og ned til 15 år, men de fremsto likevel som et band med erfaring og god tilstedeværelse på scena. Det er ingen selvfølge hos unge band.
De var selvsikre og flinke til å showe. De slang også inn en kjent og kjær cover med den gamle The Kids-slageren, «Forelska i lærer’n». Når de kom til linja «Men jeg er bare 15 år…» så står flere i bandet og peker på trommeslageren (som da faktisk ER 15 år) og gliser. Trommeslageren svarer med en rak langefinger mot gutta samtidig som han spinner på trommestikka. Småting som dette gjorde Red Steel til et band det var moro å se på. Musikkmessig så snakker vi melodisk rock, med både elementer fra 80- og 90-tallet. De har et godt instinkt for melodier og leverer også med bra koring. Ja, denne gjengen viste potensiale.
Etter et lite sceneskifte var det klart for at Wig Wam skulle gå på scenen. Brygga Kultursal var nå ganske tettpakket og stemningen var god, og den bare økte når bandet starter showet med tittellåta til comebackskiva, «Never Say Die». Ei drivende god rockelåt, noe tyngre i stilen enn det jeg husker Wig Wam var før comebacket, men det er jo ikke noe negativt. Tvert imot så kler de denne stilen veldig godt. Karene er i storform og virker til å være glade over å komme hjem til Halden. Åge Sten Nilsen shower og viser at han fremdeles er blant de beste rockevokalistene i Norge.
Vi får servert låter fra hele katalogen deres. Både gammelt og nytt. Bandet har vært ganske produktive og levert to nye studioalbum de to siste årene. Fra årets plateslipp, «Out of the Dark”, spilte de 3 låter. Låta «Forevermore» skriker allsang og kunne nesten blitt tatt for å være en skikkelig stadionanthem fra et tysk power metalband (de er gode på sånt). Wig Wams musikk holder alltid høy kvalitet. Jeg klarer jo ikke å holde fanboyholdningene helt i sjakk, og jeg har ved flere anledninger her hos Kandusi uttrykt min begeistring for Trond Holters gitarspill. Jeg sier det igjen; innenfor denne sjangeren er han best i Norge, og er helt oppe i verdenseliten. Hans evne til å lage gode, minneverdige riff og låter med smakfullt gitarspill er enorm. Og vi skal ikke glemme rytmeseksjonen, med Bernt Jansen på bass og Øystein Andersen på trommer. Det groover skikkelig når de setter i gang, og det ser så lett ut.
Det var mange høydepunkter gjennom denne konserten. «Out of the Dark», «Kilimanjaro», «Out of Time» og «The Drop» låt som ei kule, men det kokte litt ekstra da de største hitene kom. «Do Ya Wanna Taste It» er vel den største hiten de har på verdensbasis. 12 år etter at den ble gitt ut på plate, valgte James Gunn (regissøren av Guardians of the Galaxy-filmene, The Suicide Squad og nå sjefen for hele DC Extended Universe. Du vet… alle filmene med Batman, Superman osv) å bruke den som introvignett til serien «Peacemaker» på HBO. Men den var ingen match for da “It’s Hard to be a Rock’n’roller” og “In My Dreams” avsluttet konserten. Da var det heftig allsang blant publikum. «In My Dreams» dro over i et lite reggaeparti for å fortsette allsangen litt til, før de avsluttet det hele.
Det var ingen ekstranummer denne gangen, men etter å ha spilt i nærmere 2 timer så bør de ha levert såpass at ingen skal føle seg snytt av den grunn. Bandet var også raskt på plass ved utgangen for å signere og ta bilder. I det hele må kvelden erklæres som en suksess. Dette var siste gig på Wig Wams Norgesturné, og da er det helt supert at de valgte å avslutte på hjemmebane. Men det er ikke så mye hvile å få, for om 14 dager bærer det over til USA hvor de legger ut på en ny turné. Her skal de bl.a. spille på den legendariske Whisky a Go Go i Hollywood, som regnes som glamrockens Mekka på 80-tallet. God tur over dammen, Wig Wam.
Alle foto: Øystein Bærkas-Buer
Kommentarer