Regissør Ivar Emil Tindberg er i ferd med å legge siste hånd på verket på Opera Østfolds oppsetning av Wagners Den flyvende Hollender på Fredriksten festning. På onsdag er det premiere!
– Vi er inne i en boble nå, sier Ivar Tindberg. Vi har vært her oppe i ukesvis, og nå er vi inne i boblen hele tiden. Sånn er det for oss som er arbeidsnarkomane i denne typen yrke, hvor man får lov til å ha det gøy på jobben. Man kan fokusere helt og holdent på dette, hverdagen og de gjøremålene som hører til den, forsvinner helt.
Det er lange dager nå rett før premieren. Ensemblet har middagspause akkurat nå, men etter middag møtes de på Place d’Armes igjen, og prøvene fortsetter utover kvelden.
– Vi jobber fra ti til ti hver dag nå, det er ekstremt lange dager. Men det er jo veldig lystbetont, og utrolig spennende. Ting vi har pønsket på i mange år nå, får vi endelig sette ut i livet.
Men hva er egentlig Ivars jobb?
– Regissørens rolle er å pønske ut en retning for forestillingen, og siden guide ensemblet i den retningen. Det er jo derfor det heter director på engelsk. Han peker i en spesiell retning. Vi har lagt ned veldig mye forarbeid i det å finne ut hva vi skal gjøre med Den flyvende hollender i vår versjon, og jeg tror og håper at dette blir bra.
Det er noen år siden tankevirksomheten rundt Den flyvende hollenderen startet. Opprinnelig skulle operaen spilles på Place d’Armes i fjor, men av pandemiske årsaker turte ikke Opera Østfold å satse på en forestilling med flere tusen i publikum.
Blir forestillingen sånn du hadde sett for deg?
– Ja, det meste blir sånn som vi hadde sett for oss. Men noe må man jo tenke nytt på, improvisere litt. Det er veldig spennende dager for oss. Alle bitene faller på plass, og alle tannhjulene skal gripe i hverandre. Det er et helt ekstremt kick.
Den flyvende Hollender er Ivars første Wagner-forestilling.
– Wagner er så svært. Mange bruker et helt liv på å studere Wagner, det er jo digert. For de som kjenner Wagner, så er det tydelig at dette er et av hans tidlige verk, han var i tyveårene da han skrev dette. Når man ser tilbake på dette verket i lys av hans andre verk, så er det tydelig at han ville mye med dette.
Sagnet om den flyvende hollender verserer i mange varianter verden rundt. Felles for alle myter og sagn om dødsseileren, er at kapteinen på skipet trosset og spottet Gud, og dermed ble dømt til å seile de syv hav til evig tid.
– Det er et ganske pussig verk, sier Ivar. Det er en blanding av eventyr og mytefortelling, samtidig så er det mye realisme i det. Og humor. Det er det samme som med tidlige Ibsen-verk, Wagner har ikke funnet sjangeren sin helt ennå, ikke landet helt. Det er ganske friskt, det har en stor kraft i seg.
Visste dere Wagners versjon av Den flyvende hollender oppsto etter en Norges-reise?
– Som ung komponist skulle Wagner til England med båt, forteller Ivar, og så ble det en voldsom storm. Skipet måtte søke nødhavn i Norge, borte ved Tvedestrand.
Slik historien går, gjorde norskekysten så stort inntrykk på den unge komponisten at han skrev det inn i sin versjon av Den flyvende hollender.
– Det passer jo veldig godt å sette opp dette på Fredriksten festning, dette stedet er en gave til denne forestillingen. Og vi har laget et kjempestort skip her inne på plassen, det blir så flott!
Hovedrollene i Den flyvende hollender spilles av Cornelia Beskow og Kosma Ranuer.
– Det er en stor gave å få lov til å jobbe med disse fantastisk flinke solistene. Vi har sikret oss noen skikkelig godbiter. Cornelia Beskow, som spiller hovedrollen, er en vanvittig god sopran. Hun synger helt hjem til Sverige.
Kosma Ranuer synger hovedrollen som Hollenderen.
– Kosma har sort gull i halsen. Det er helt fantastisk. Og så har vi en finne som synger Daland, han heter Petri Lindroos, han har en utrolig flott bass. Han treffer planken helt. I hans rolle er det jo litt humor også, det passer veldig fint for Petri.
Her kan du lese om alle solistene i Den flyvende hollender.
Lokale barn og ungdommer skal spille hovedrollene som barn, i tilbakeblikk på scenen.
– Barna og ungdommene skal hjelpe til å fortelle historien ved hjelp av tre tidsplan. Disse tidsplanene vever seg inn i hverandre for å gestalte historien visuelt for publikum. Jeg setter stor pris på å jobbe sammen med dem!
Hvordan ligger dere an?
– Vi ligger der vi skal. Men det alltid lite tid med opera, og vi er veldig ambisiøse. Vi presser grensen hele tiden, sparker i gang kjerra og kjører den nesten til den ryker. Men vi er der vi skal.
Den flyvende hollender spilles 15, 17 og 18. juni.
Kommentarer