Vokser opp med Fargespill

Letty og Blen har vokst opp med Verdensbro og Fargespill Østfold. For dem er Verdensbro mye mer enn en forestilling i Kultursalen hver vår.

– Jeg gikk i femte klasse på Os barneskole da Dina og Ove kom inn i klasserommet for å fortelle om Fargespill, forteller Letty. Da var det helt nytt, jeg var med fra starten.

Den gangen visste ikke Letty hva konseptet gikk ut på. Fargespill Østfold, den gang under navnet Flere Farger, var i startgropa. Det startet med at Dina og Ove Billington gikk fra klasserom til klasserom på Os skole og spurte om noen ville være med på en forestilling i kultursalen. Det skulle være synging og dansing, og dessuten skulle barna selv være med og bestemme innholdet i forestillingen.

– Det var skikkelig gøy, forteller Letty, det var musikk og dans og mye jeg syntes var gøy. Det var først og fremst dansen som var grunnen til at jeg ville være med. Dina spurte hva jeg ville gjøre, og jeg ville være med i dansegruppa.

Blen Fitwi hadde akkurat flyttet til Norge da hun ble med på sin første Fargespillforestilling. Hun gikk på mottaket på Os.

– Jeg kunne ikke norsk en gang, forteller Blen, vi måtte snakke via tegnspråk. Jeg skjønte ikke hva Fargespill var. Jeg fulgte rytmene, det var bare meg og musikken liksom. Hun dama som vi leide huset vårt av, fortalte oss om Fargespill, og så dro jeg. Hun skjønte jeg hadde noe inni meg, som måtte ut. Jeg ble med, men jeg skjønte ikke hva de snakka om, og jeg kunne ingen av sangene, jeg måtte starte fra scratch. Men det hjalp meg masse med norsken, jeg lærte norsk mye fortere enn de andre på mottaket.

Blen hadde danset siden hun var liten, blant annet hjemme i huset i Eritrea, før de flytta til Norge.

– Jeg kommer fra et kristent hjem, dansing var ikke alltid helt greit. Bestemor var ganske streng. Men jeg var med på teater, og jeg dansa masse hjemme etter hvert. Jeg elsker å danse.

Letty gikk i femte klasse da hun starta i Fargespill, så for henne var konseptet til Fargespill ganske klart.

– Jeg skjønte greia. De ville ha mange kulturer sammen. Vise at vi er flere farger, men at vi fremdeles kan være samlet og lage noe sammen. Foreldrene mine syntes det var veldig bra. De følte nok at vi var litt mer i grupper før i Halden, utlendingene i én gruppe og haldenserne i en annen. Det passa bra at Fargespill begynte på Os, der er det mange kulturer som samles fra før.

Både Blen og Letty har sett mange barn og ungdommer komme og gå i Verdensbro. Mange hundre barn har vært innom Fargespill Østfold og Verdensbro i løpet av årene. Jentene er to av dem som har vært trofaste hele veien, de har ikke mistet interessen underveis.

– Det er gøy å se hvor mye mer proft det er nå enn i starten, sier Letty, det er på en måte mer seriøst enn før. Flere sanger med dypere mening blant annet. Og utrolig mange flinke vokalister.

– I starten hadde vi ikke egne lokaler en gang, forteller Blen, det har skjedd mye siden da. Det er kult å ha vært med og sett det vokse til det det har blitt i dag. Det er mye større nå enn det var i begynnelsen.

Blen liker også utviklingen Fargespill Østfold har vist gjennom årene.

– Vi var med til Bergen en gang, for å se Fargespill der, og få inspirasjon. Da fikk vi noen ideer. Vi tenkte at vi må ha med noe som gjør at ungdommene som ser på synes det er heftig, da kan vi ikke stå og bare synge Bæ bæ lille lam i  fin kjole liksom. Så da ble det mer greier for ungdom med. Dina spurte meg om jeg kunne ta rappedelen på den sangen som er Fargespill sin sang; Colors. Den er kjempefin. Jeg sa: Men jeg kan jo ikke rappe! Dina sa: Men Blen, da slipper du å ha på kjole. Jeg bare: Jeg gjør det! Jeg liker ikke å gå i kjole, det er ikke meg.

Etter å ha vært med på Fargespillforestillingene i flere ganger, begynte Blen å digge konseptet i seg selv. Hun ville ha sin egen eritreiske kultur med i forestillingen.

– Jeg er opptatt av kulturen min nå enn før, og jeg er stolt av den. Jeg fikk med min egen sang, fra min egen kultur, det var kult. Jeg har fått mer love på min egen kultur nå, etter å ha vært med i Fargespill mange ganger. Folk er stolte av der de kommer fra liksom, og når jeg så det tenkte jeg at jeg også burde elske min egen kultur. Jeg vil holde på språket mitt også, jeg vil ikke miste kulturen min bare fordi vi bor i Norge.

Blen og Letty har vokst opp med Fargespill. De har vært med på forestillingene, de har gått på kursene og etter hvert også begynt å jobbe for Verdensbro. Letty hadde ett års pause fra Fargespill, da bodde familien i Sarpsborg. Men så flyttet de tilbake til Halden, og da var Letty tilbake hos Ove og Dina.

Hva betyr Verdensbro for deg Letty?

– Veldig mye. Jeg bryr meg veldig mye om dem. Alle sammen. Jeg husker det var en gang det holdt på å bli avlyst, det var helt krise. I siste liten kom det penger fra Sparebankstiftelsen. Det er jeg utrolig glad for. Fargespill er en del av meg, jeg har vokst opp med dette. Dina har tatt godt vare på meg, helt fra starten. Hun kom til og med og henta hjemme meg da vi bodde oppe på Strupe. Jeg var en trøbbelunge, jeg kom ikke alltid tidsnok. Jeg kunne være en tullekopp også, og fulgte ikke alltid med, og de måtte mase: Letty følg med da! Nå er det ikke sånn lenger. Jeg tar det mer seriøst nå.

Blen er også glad for at Verdensbro og Fargespill finnes i Halden.

– Fargespill er som familie for meg, sier hun, det er det som betyr mest for meg i Halden. Fargespill er en sosial ting, men også noe man kan gjøre som hobby. En plass der vi føler oss hjemme.

Men Fargespill og Verdensbro er mer enn bare forestillingen i Kultursalen hver vår. Det er et kulturtilbud for barn og ungdom hele året, med faste undervisningstilbud og dessuten workshops og kurs og arrangementer av mange forskjellige slag. Alt er gratis, og hvem som helst kan komme. For barn i Halden betyr det et lett tilgjengelig tilbud, som ikke krever verken penger eller timesvis med dugnadsinnsats fra foreldrene.

– Jeg er der omtrent hver dag, forteller Blen, det skjer jo noe der nesten hver dag. Noen ganger er det ting som skjer på fredag og lørdag også. Mamma sier; kanskje du skal få deg en seng på Fargespillhuset, du er jo allikevel der hele tiden! Men de liker at jeg er med, de slapper av når jeg er der, fordi de vet at det er seriøse greier.

Så dere er mye på Verdensbro?

– Ja, hele året egentlig, svarer Letty. Det blir som familie. Alle blir gode venner, selv om vi ikke er like gamle. Det er jo ikke så vanlig at man blir venner på tvers av trinna. Også er det kult å bli kjent med dem fra Fredrikstad, selv om vi ikke ser dem så ofte.

Det er tette timeplaner på Fargespillhuset i ukedagene, og i tillegg steller Verdensbro i stand arrangementer utenfor huset. Sommerparken i Busterudparken for eksempel, hver torsdag i juli. Og gratis kino på Aladdin. Halloween-arrangementer har de også, og mange forskjellige workshops i løpet av året.

– De har hatt skrivekurs også, forteller Blen, jeg har vært med, laga sang, en rap. Det er litt sånn woman boss- feel på den. Jeg spilte den inn i studio på slutten av workshoppen, det var en workshop på tre dager. Jeg har lært masse greier her, det er heftig. Jeg har vært på arrangørkurs, hennakurs, k-pop-kurs, jeg elsker k-pop, redesign-kurs. Alt mulig.

Letty har også vært med på kurs hos Verdensbro, og akkurat som Blen skriver hun egne tekster. Rap er en sjanger som passer henne.

– I år ble det mer synging på meg enn før også, før har jeg jo mest dansa. Dina sa: jeg vil se deg synge på scenen. Så jeg sang Ghettoparasitt, blanda med at Åse synger Memories, det passer fint at to verdener møtes på den måten. Jeg har også vært i studio og spilt inn egne greier, prøver å finne beats. Brått står jeg på scena med Fargespill med egne greier, det kan skje. Men jeg følte jo at den sangen jeg sang i år, Ghettoparasitt, passa veldig bra til meg.

Foreldrene til Letty og Blen er med og heier. De kommer og ser alle forestillingene, og engasjerer seg i døtrenes fritidsaktiviteter.

– Mamma er veldig supportive, forteller Blen. Hun har sett alt jeg har gjort med Fargespill, hun kommer til og med og spiser popcorn når jeg står i popcornbua på Sommerparken liksom. Jeg er pro på popcorn. Mamma synes det er kult at jeg får denne muligheten, det fikk på en måte ikke hun. Hun synger kjempefint, men det var aldri sånne muligheter, det var krig og mye greier der vi kommer fra. Mamma skjønner greia med Verdensbro, hun skjønner what gives.

Verdensbro og Fargespill har blitt et konsept i Halden. Jentene mener at tilbudet er viktig for byen.

– Jeg tror Fargespill har hjulpet Halden veldig mye, sier Letty. Det er mange her som kanskje hadde havna et helt annet sted hvis det ikke var for Fargespill. Det har ikke nødvendigvis så mye med personligheten å gjøre, men folk trenger noe å gjøre, ikke sant. På Fargespill får du noe gøy å fokusere på, noe å glede deg til hver uke. Jeg tror Fargespill passer bra i Halden, her er det mange kulturer som kan møtes. Det skjer ikke andre steder tror jeg. Halden trenger Fargespill.

– Halden er en liten by, sier Blen, men det er faktisk veldig mange kulturer her. Vi bare ser dem ikke, hvis de ikke kan møtes et sted. Så når man har et tilbud som Fargespill, får vi vist folk at det faktisk er mange forskjellige kulturer her. Man bare ikke se dem, for alle sitter hver for seg. Med Fargespill så er alle samla, og lager noe kult sammen.

Letty og Blen blir garantert å se på scenen på neste Fargespillforestilling i april! I mellomtiden kan du sjekke ut Verdensbros hjemmeside. I sommer arrangerer de som nevnt Sommerparken hver torsdag i juli i Busterudparken mellom 11 og 14, der er det mange spennende aktiviteter og mye fin underholdning. Og alt er gratis! I tillegg tilbyr de gratis kino for barn på gamle Aladdin kino. Les mer om hva som skjer med Verdensbro i sommer HER.

Torsdag 7. juli er det Sommerparken i Busterudparken: