Vittig og frekt om kvinner og krig

Elever fra andreklasse drama på Halden videregående har jobbet frem en vittig og frittalende variant av den greske komedien Lysistrata.

Det er generalprøve, og andreklassejentene på dramalinja er klare for å vise frem stykket de har jobbet med i hele høst. Lysistrata er en komedie fra antikkens Hellas, skrevet av komedieforfatter Aristofane, først satt opp i Athen i 411 f. Kr. (!). Stykket tar for seg en gruppe kvinner som slår seg sammen og plotter en noe uvanlig strategi for å få slutt på en krig som raser mellom Athen og Sparta.

Andreklassingene har lagt sin oppsetning av stykket til 70-tallet, dette reflekteres i musikkvalg og kostymer. På grunn av smittesituasjonen kunne de dessverre ikke ha publikum på generalprøven. Ja, med unntak av meg da. Jeg lover å klappe alt jeg kan.

Det hele starter med en krig. I en nedstrippet blackbox står jentene på sin enkle rigg, for anledningen agerer de krigerske menn.

Scenen blir mørk, og når lyset kommer på igjen sitter ensemblet slengt rundt på riggen, nå som hulkende og fortvilte kvinner fra begge sider av krigen. De venter i angst hjemme på sine krigende menn, som er ute på slagmarken og dreper hverandre.

Lysistrata reiser seg, hun har et forslag til hvordan de kan løse den tilsynelatende umulige situasjonen.

– Hør etter, sier hun, hvis vi kvinner skal få mannen til å slutte med krig, da er det bare én ting vi må ofre.

– Hva er det, spør kvinnene?

Lysistrata leger frem sitt forslag: Alle kvinner på begge sider av krigen må inngå en pakt om sex-nekt frem til mennene har lovet å slutte å krige. Ikke bare det, de skal opptre så fristende som mulig også, sånn at mennene blir fullstendig desperate.

Kvinnene blir nølende med på forslaget. Kan det gå?

Lysistrata overtaler Kalonike til å bli med på hennes plan.

Til slutt sverger kvinnene alle eden, og tar en tjall på det.

Men forslaget til løsning har sine utfordringer. Underveis møter Lysistrata motstand, både innad i kvinnegruppa, men naturligvis også fra mennene på utsiden..

Kvinnene sniker seg ut til mannfolka på utsiden i nattens mulm og mørke. Ulike unnskyldninger prøves ut. Kalonike for eksempel, har blitt høygravid i løpet av en dag, og må ut for å «føde»:

Barnet viser seg å være en hatt.

Lysistrata må ta en prat med damene, og forsikre seg om at de fortsatt er med på planen. Kvinnene faller inn i rekkene igjen.

Ensemblet maler frem de store linjene i problematikken, samtidig som man også får noen møter med problemstillingene på et personlig plan:

Myrrine lurer mannen sin til å tro at han skal få sex. Han har kommet på besøk hos kvinnene for å hente sin kone.

Kvinnene i stykket må være harde, de må stå i mot både trusler om vold, og bønnfallende ektemenn som klager sin nød. De beviser at tankens makt kan være sterkere enn sverdet, og at man kan komme lenger med list og lempe enn med rå muskelmakt. Det «svake» kjønn viser seg å ikke være så svakt allikevel! Plutselig sitter kvinnene med alle kortene på hånda, og mennene er pent nødt til å lytte til deres krav.

Lysistrata i andreklassingenes drakt er fyndig, frekk og morsomt. Scenografien er enkel men effektiv, og koreografien er snerten og fin. Jentene veksler elegant på rollene mellom frustrerte menn og fristende kvinner, og leverer sine frittalende replikker uten å blunke. Her er det herlig fritt for sensur! Bra jobba jenter. Girlpower!

Commixtus Teaterkompani:

Commixtus! Fra venstre: Emma Rose, Emma, Martyna, Frida og Gio…..
…og Lysistrata sjøl: Hannah.

Teaterpedagog: Maren Eikli Hiorth.

Kommentarer

kommentarer