Ville det, ønske det, men gjøre det?

Mandag 03. juni var det duket for et stort allmøte på Rådhuset i Halden. 

Det er Halden kulturråd som har invitert inn til en kveld hvor vi skal diskutere kultur i byen vår, sett i lys av at kommunen skal skrive en kommunedelplan for kultur.

Vi har ikke hatt dette tidligere i Halden, vi har bare hatt en tema-plan, som er mye mindre forpliktende. Den nye planen skal strekke seg over de neste 12 årene og vil være det viktigste styringsdokumentet for hvordan kulturen i Halden skal brukes, utvikles og fornyes i lang tid fremover!

For alle oss som jobber med, deltar i, er frivillige og ikke minst bruker kultur i byen vår, det vil si de aller fleste av oss, er dette et ekstremt viktig dokument, som tydelig engasjerer mange mennesker.

Kveldens tema blir derfor: «Ville det, ønske det, men gjøre det?»

Allerede nede i trappa hører jeg det surrer og vrimler av folk i andre etasje. Når jeg kommer inn ser jeg folk som ler og prater engasjert med hverandre, drikker kaffe og forsyner seg at det fancy fruktfatet som står bakerst i lokalet.

Her er det både kultur-engasjerte privatpersoner, medlemmer av kulturrådet, politikere, kommunalt ansatte og representanter fra de store kultur-bedriftene i byen vår. Det er en udda gjeng, som kanskje ikke hadde dratt på telttur sammen frivillig, men som kanskje hadde hatt godt av akkurat det. Og for en telttur det hadde blitt. Kanskje man da endelig hadde kommet frem til noe fornuftig…

Kvelden vår er todelt. Først skal vi få et inspirerende foredrag av Esben Hoff. Hoff er daglig leder og partner i Hoff og Raanes og har tidligere blant annet vært kommunikasjonsleder for Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer, redaktør for magasinet Kultmag og reporter/redaktør i NRK P2.

Esben Hoff: En engasjert fyr. Foto: Catharina Heide Amundsen.

Han holder et foredrag på om lag førti minutter, hvor han påpeker og belyser hva andre byer har gjort for å få et godt, innholdsrikt og ikke minst lønnsomt kulturliv. I tillegg har han sett på Halden og vår kultur, og setter fingeren på noen problemer, men også noen muligheter.

Det er tydelig at Hoff inspirerer, og at vi kanskje trenger noen som kan se oss litt utenfra.

Han er engasjert og entusiastisk når han snakker, med «italienske armer» som gestikulerer vilt når han blir engasjert. Salen er en god blanding av musestille og lydhøre, lattermilde og engasjerte. Innimellom runger latteren i den nyoppussede kommunestyresalen!

Noe av det viktigste Hoff påpeker, som er noe av det vi antagelig er ganske dårlige på i Halden, er å tørre å tenke stort. Vi har enkelte grupper og steder i byen vår som tør å sette seg hårete mål og tenke utenfor boksen, men altfor mange tenker nok litt for smått og tradisjonelt. Hoff mener at for å komme noen vei må vi tørre å legge grandiose planer og blande inn litt galskap, slik at vi kan satse uventet og djervt!

Han tror også det er viktig at vi tør å gjennomføre ting, selv når man møter motstand.

Det var ingen som syns det var en veldig god plan å bygge Kilden teater og konserthus i Kristiansand. Planene møtte masse motstand og protester og ingen ville ha bygget. Men planene ble gjennomført allikevel, og nå elsker de aller fleste i Kristiansand det utrolig stilige bygget og alt innholdet som finner sted der!

Ofte er det slik med store, grandiose planer. Mange er imot, de syns det er både dyrt, unødvendig og ofte stygt. Allikevel ser man, gang på gang, hvor mye disse store konstruksjonene kan gjøre for kulturlivet i en by.

Se bare på Guggenheim-museet i Bilbao. Det var ingen der som ville ha det enorme, spesielle bygget. Bare i løpet av sine første tre år genererte museet 4 millioner turister til området, og bidro til nesten 500 millioner euro for lokal-økonomien. Det tilsvarer himlende 5 milliarder kroner!

Nå er det ingen som sier at vi skal bygge et nytt Guggenheim-museum i Halden, men poenget er at vi er nødt til å tørre å tenke så mye større enn vi har gjort til nå.

Foto: Catharina Heide Amundsen.

Hoff poengterer også at vi er nødt til å se ting i sammenheng, og dra linjer mellom de ulike industriene, historikken og resursene i byen vår. Man kan for eksempel se til Oslo, som bygger nytt Munchmuseum. Like ved museet har Maemo etablert seg. En restaurant som i seg selv drar mye turister på grunn av sine TRE Michelin-stjerner. Maemo sine gjester kan fint finne på å gå innom museet, og museets gjester vil nok gjerne benytte seg av den utmerkede maten på restauranten.

Kan vi ikke bli flinkere til å dra nytte av hverandre, også i lille Halden? Og kan vi ikke også tørre å se litt større på ting, og hvilket potensiale alt rundt det man driver med kan ha?

Da Disney kjøpte Marvel, var det ikke nødvendigvis fordi de syns at filmene var så sykt kule at de bare måtte eie dem. Men sjefene i Disney så et enormt potensiale til å tjene penger. Ikke på filmene i seg selv, men på alle produktene de kunne lage rundt. Alt fra klær, hodeplagg, sekker, pyntefigurer, puter, badehåndklær, kopper, paraplyer og uendelig masse andre, helt dagligdagse ting, men som blir fem ganger så dyrt og enda mer populært når det er bilde av favoritt-superhelten din på det.

Halden kommune har nok ikke penger til å kjøpe opp DC comics, eller Disney for den saks skyld, men det handler om å tenke profitt også. For hvis man ikke gjør det, og tørr å tenke litt kommersielt og hva man kan tjene penger på, så går det heller ikke an å drive all grasrot-kulturen og det fantastiske frivillige miljøet vi har her i byen. Vi må ha penger inn for å kunne dele penger ut, og det ene kan ikke overleve uten det andre.

Andre del av kvelden vår består av mer fri diskusjon og innspill fra alle i salen. Her kommer det mange gode sitater og gullkorn, og diskusjonen blir fort livlig.

Allerede helt fra start, før han åpner gulvet for innspill, sier Johnny Nilsen, leder av Halden Kulturråd, ordene som er så utrolig sanne.

– Uten det lokale, frivillige kulturlivet, dør en by.

Leder for Halden kulturråd; Johnny Nilsen. Foto: Catharina Heide Amundsen.

Etter det går det slag i slag, og det tar ikke lang tid før Nilsen er nødt til å begrense taletiden, slik at alle skal rekke å si noe.

Og det er ingen som sitter stille. Man kan ikke sitte på stolen sin å ha sterke meninger om kulturlivet vårt, man må stå! Og man er jo såpass engasjert at man hverken trenger mikrofon eller ropert, her snakker alle høyt, tydelig og med trøkk!

Salen er full av folk med meninger, og selv om vi overraskende nok er enige om veldig mye, så er vi også uenige. Noe jeg tror er veldig sunt og bra i en diskusjon som denne!

  • Vi vil på kartet! Utbryter Mona Bråthen, og hele salen bryter ut i spontan applaus. Ja, Halden vil på kartet! Vi kaller oss nå for «Arrangørbyen», og vi har allerede tittelen «Rockebyen». Men vi ligger overraskende langt ned på lista over byer som er kjent for kulturen og det kunstneriske miljøet i landet vårt. På et kart Hoff viste oss tidligere på kvelden, er ikke Halden med i det hele tatt. Vi er rett og slett borte.
  • Man må ut av boblen man har vært i, og da må man tørre å gå andre steder for å finansiere, sier Hoff, under diskusjonen om midler, og hvorfor kulturen i Halden sjeldent søker på de større pottene, slikt som EØS og EU midler.
  • Vi må bygge på det vi har. Alle skryter av Haldens historie, legg noe i de orda! Sier Lillian Nyborg, leder av Halden historiske samlinger. Vi diskuterer at vi har utrolig mange unike steder, gamle fabrikker og fantastiske naturområder i byen vår. Hvorfor er vi ikke flinkere til å utnytte det? Hvorfor kan man ikke for eksempel holde konsert i hagen på Rød Herregård, eller samarbeide om en ny festival på festningen? Kan man arrangere Tons of Country?

Tord Akerbæk snakker om at vi har bygget vanntette skott mellom kultur-kulturen og nærings-kulturen. Og da går det ikke. Hvordan kan vi borre noen hull i disse skotta, slik at også amatør- og frivillig-kulturen kan utnytte erfaringen og potensialet som ligger i næringslivet?

  • Noe av det dummeste Halden kommune noen gang har gjort, er å bygge en konsertsal, som man kaller en kultursal, i stedet for et kulturhus. Vi har ikke noe kulturhus i Halden, et sted hvor alle de forskjellige gruppene kan samles. Politikerne må inn på banen, og ikke bare love, men gjøre! Sier Liv Anne Fossbråten.
  • Nå syns jeg vi i salen tenker veldig smått, sier Terje Vidar Høvik litt forsiktig.

Terje mener nemlig at vi bør tørre å tenke at vi skal lage det nye Guggenheim! Eller se til London og Hollywood og legge til rette for et eget orkester og et miljø som skaper musikk til film og spill, og dermed også skape et miljø for spill- og filmproduksjon i byen vår. Man trenger noen å se opp til, og hvorfor kan man ikke tenke like stort som noen av de største byene i verden da?

Det er veldig tydelig at folk i Halden brenner veldig for kulturen vår, enten det er teater, musikk, amcar-miljøet etter kunst. Eller alle andre former for kultur for den saks skyld. Vi er nemlig enige om at kultur er veldig mye, og at Halden har et rikt kulturliv innen mange sjangre.

Dessverre er temaet vi oftest kommer tilbake til akkurat dette. Vi har mange miljøer og ulike former for kultur i Halden, men vi sitter alle på hver vår lille tue, og prøver å dra et lass som en maur alene ikke klarer å få til.

I stedet for å samarbeide, tilrettelegge og hjelpe hverandre, ender vi opp med å jobbe mot hverandre, synse og se ned på hverandre, og «krybbebite» hverandre, som Tom Skjeklesæther sier. Med dette mener han at når noen faktisk tenker litt nytt, litt stort og kanskje litt hårete, så ender vi opp med å angripe hverandre før ideen egentlig har lært seg å fly. Vi er så redd for at de få midlene som finnes til kultur i kommunen blir brukt feil, eller at hvis vi gir så mye til et prosjekt, så må det bety at ingen av oss andre kan få noe i det hele tatt.

Og det er så dumt, for da ender vi jo opp med å ikke klare å starte et nytt Guggenheim-museum da.

Ikke for det, mange i salen mener også at det er viktig at man får innsyn i ting. At ikke kommunen går inn og bevilger masse penger, som vi ikke vet hvilken pott de tar fra, og om de da bruker opp alle midlene vi andre også kunne søkt på. Og hvorfor skal ett prosjekt få mer enn alle de andre prosjektene til sammen?

Denne diskusjonen kan vi nok fortsette med de neste 7 årene, så ballen blir foreløpig lagt død, men ønske om å ta opp igjen både denne og flere av kveldens andre baller på lignende møter i fremtiden. For det er tydelig. Det var virkelig på tide å samle så mange kreative hodet i ett hus å diskutere fremtiden til kulturen i byen vår! Og det er like tydelig at dette virkelig trengs å diskuteres mer.

Så det føles veldig godt når Kulturrådet kommer med et lite frempek om tiden fremover. De skal nemlig møte kommunens kulturadministrasjon denne uken, for å få til en felles plattform eller møtested hvor vi kan bli hørt! Hvor både medlemmer i Kulturrådet og alle andre kulturinteresserte i byen vår kan få sagt det de mener og delta i dialog med administrasjonen i det viktige arbeidet de neste månedene med å skrive den nye planen.

Dette er tross alt dokumentet som kommer til å legge retningslinjen for hva og hvordan vi jobber med kultur, i kulturbyen Halden, de neste 12 årene…

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer