Dagen opp mot utflukten til Vilhelms stuga søndag 18. august var ikke særlig lystig med tanke på været. Derimot gledet man seg til å komme ut i Bullarens og grenseområdets dype skoger for å oppsøke Vilhelm Korsgårds siste bosted i det «fri». Vilhelm, som var resandefolk (tater), bodde her i grensegata mellom Sverige og Norge inntil han ble forflyttet til alderdomshjemmet i Östad – der han ikke trivdes noe særlig.
Fra P-plassen ved riksveien ved Ejgde ble det en tre kilometer lang vandring på skogsbilvei og sti før en lysning i skogen i grensegata mellom Sverige og Norge åpenbarte seg. Der mellom riksrøs I og J ligger boplassen til Vilhelm. I dag bare synlig som en grunnmur og en forhøyning etter ildsted og pipe.
Leder av Ekomuseum Gränsland / Økomuseum Grenseland ønsket et førtitalls vandrere velkommen til Vilhelms stuga, og ga en kort bakgrunn for arbeidet og hvorfor det var viktig å sette Vilhelms stuga på kartet over Økomuseum Grenselands besøksmål. «Alle har rett til sin historie» ble mottoet for et prosjekt som Kari Norheim, Bodil Andersson og Svein Norheim ved Halden historiske Samlinger satte i gang i 2007-2008 – et prosjekt som nettopp satte taternes historie i sentrum – og i nært samarbeid med taterorganisasjoner. Representanter for Taternes landsorganisasjon (TL) var til stede på Vilhelms stuga denne dagen! Seinere ble det samarbeid med Bohusläns museum m.fl. og et bredt anlagt prosjekt for å dokumentere taternes historie i grenselandet.
Den som foretok den symbolske handlingen med å avduke informasjonsskiltet over Vilhelm Korsgård og hans «stuga», var Bjørn Ståhl som tidligere hadde arbeidet i Interreg-prosjektet Ekomuseum Gränsland og var første leder av foreningen med samme navn fra 2005-2008. Bjørn hadde også deltatt på utgravningene på Snarsmon og ivret for å ta vare på historien rundt Vilhelm Korsgård.
Etter en kafferast og at vandrerne fikk studere informasjonsskiltet, gikk turen videre over gården Olseröd til Snarsmon der det ble holdt korte orienteringer over de husgrundene som ligger i marka etter resandefolket. Her bodde det folk fra ca. 1860 til ca. 1910. Noe av historien er dokumentert gjennom kirkebokføringene i Naverstad og andre offentlige registre, men mye av historien ligger fortsatt i historiens dunkle mørke! De som vil lese mer kan kjøpe eller låne boka:
Bodil Andersson (red), 2008); «Snarsmon – resandebyn där vägar möts”
Det ble rettet takk til alle som har hjulpet til i prosjektet Vilhelms stuga:
– Grunneierne på henholdsvis svensk og norsk side av riksgrensa: Rolf Andersson (Olseröd) og Frode Wiik (Kirkebøen).
– Bullarens hembygdsförening – som har ryddet stier og boplass
– Idd og Enningdalen Historielag – som har hogd skog på boplassen og båret inn skilt og montert
– Tanums kommun som betaler for moroa!
Kommentarer