Vi var Sammen for Halden

Torsdag kveld var Immanuels kirke fylt med varme, kjærlighet og vakker musikk. Torsdag var vi Sammen for Halden. 

Det er kaldt ute på kirketrappa, men inne i Immanuels kirke er det varmt. Varmt, inkluderende og fint. Kirkebenkene fylles sakte opp av folk, og det summer lett i rommet frem til Trine Kristiansen griper en mikrofon og ønsker velkommen. Endelig kan far og datter Kristiansen åpne dørene for sin årlige veldedighetskonsert i kirken igjen, etter et års tørke.

Trine, Leif og Bjørnis forlater scenen, og overlater ordet til konferansierer og tvillinger Trond Henriksen og Øivind Strøm:

Du visste kanskje ikke at Trond og Øivind er brødre?

– Det er mulig at vi må forklare hvorfor vi ser ut sånn som det her Trond? spør Øivind.

– Vi må vel det, svarer Trond. Faktum er at det faktisk er ganske mange i Halden som ikke ser forskjell på oss, det er til og med noen som tror vi er tvillinger.

Det har seg nemlig sånn at selv om Trond Henriksen- etter Øivinds utsagn –  er født i Vålerengatunellen, og Øivind er ekte haldenser,  så har de samme far.

«Pappa» kommer inn i kirken pakket inn som gave, og han er nok kjent for de fleste:

Etter at tvillingene er ferdige med å være tvillinger, blir det sang. Bra-bandet får selvfølgelig åpne festen, det gjør de jo alltid. Og som vanlig setter de oss i skikkelig feststemning med glad sang! Her snakker vi om folk som gir jernet på scenen!

Nå har vi fått opp pulsen, endorfinene er på karuselltur i kroppen og vi er klare for neste nummer. Trond og Øivind har tatt et kjapt separeringstriks back stage, og kommer ut som seg sjøl: Brødre som ikke er brødre.

Førstemann ut er Siv Langøy. Hun passer godt inn i dette varme rommet, og synger som vanlig vakkert.

Trine og Leif har sjelden problemer med å fylle en kveld i kirken på sin årlige veldedighetskonsert. Alle artister og medvirkende stiller opp gratis, og billettinntektene går som vanlig til Extra Giverglede og Kirkens Bymisjons ungdomsprosjekt.

Før neste band går på scenen, kaller Trine pappa Leif opp på scenen til en overraskelse. Men hvor er Leif?

– Dere må hjelpe meg å rope Leif inn på scenen, sier Trine i mikrofonen.

– LEIF, roper vi.

Og Leif hører oss. Han kommer ut på scenen.

– Vi har valgt å ha fokus på psykisk helse i år, sier Trine. Og det er ingen i familien vår som har slitt sånn som du pappa, og vet at du har slitt i dette året. Derfor skal du få en gave av oss. Og jentene ville si noe?

– Vi elsker deg, sier jentene.

Så blir det premiere på ny låt! Aldora presenterer sin nye låt Den hvite dame, på selveste slippdagen!

Aldora hadde til og med laget en liten live musikkvideo til den nye låta si! Den hvite dame kom plutselig løpende gjennom kirken!

Det blir mer fra Aldora etterpå naturligvis, de byr på både Når hele himmelen faller ned, og et par mer rocka låter også.

Det blir mye annet fint i kirken også. Blant annet dette:

Og så må vi ikke glemme konferansier Øivinds egne nummer: Optimist! Jahn Teigen-låta har blitt DJ Strøms signaturlåt i koronapandemien, etter hans rundtur gjennom Halden på lasteplan med låta på høytaler.

Øivind får hjelp av Bjørnis, som setter i gang allsang i salen:

Som vanlig sier representanter fra Extra Giverglede noen ord. Denne gangen er det ikke Mikaela Røstadli Dahl som tar mikrofonen, men frivillig Anne Guri Bråtalien. Hun holder en sterk tale.

– Koronapandemien har ikke vært lett for ungdommene, sier Anne Guri. Det har vært vanskelig, også for meg. Jeg har mistet mitt andre hjem: Ungdomssamfundet.

Det er åpenbart at Ungdomssamfundet ikke bare har vært en redning for ungdommer, men også for Anne Guri.

– Men ungdommene har hatt det verst, fortsetter hun. De har sittet alene med tanker og problemer som de vanligvis har tatt opp med oss. Nye tall viser at mange flere ungdommer sliter med tanker om selvskading og selvmord etter pandemien.

Både Trond og Anne Guri takker pent for pengene de får fra Sammen for Halden. Det kommer godt med, spesielt i disse tider!

Så er det tid for avslutning og allsang. Denne gangen synger vi Partons spesialskrevne låt Byen i mitt hjerte.

Så går jeg ut i den kalde høstkvelden. Kald på henda, men varm i hjertet.

Sånn er det alltid etter Sammen for Halden.