Nyetablerte Østfold Internasjonale Teater i Fredrikstad har urpremiere på Monica Isakstuens Vi er krigere fredag 12. november – tre dager før stykket leses på det franske nasjonalteatret. Tirsdag 16. november spilles det her i Halden.
– Et fellestrekk for de dramatikerne som blir virkelig store, er at de evner å skrive om noe som angår oss alle. Det gjør Monica, sier teatersjef ved Østfold Internasjonale Teater, Thomas Østgaard:
– Det er ikke hver dag vi kan presentere en urpremiere av en norsk dramatiker midt i sitt internasjonale gjennombrudd, så dette gleder vi oss over.
Isakstuen har lenge vært et kjent navn i det skjønnlitterære feltet, og nå har hun også tatt scenekunstfeltet med storm, med strålende anmeldelser bl.a. på Rogaland Teater og på Husets Teater i København. Teksten Vi er krigere, er nylig utgitt i bokform av Gyldendal.
Siden stykket var ferdigskrevet i 2019 har det blitt oversatt til fransk og tysk. Frankrikes nasjonalteater Comédie Française presenterer en iscenesatt lesning tre dager etter første forestilling hos Østfold Internasjonale Teater, og stykket har allerede blitt sendt som hørespill i radiokanalen France Culture og en scenisk versjon vil ha premiere i Paris ila. 2022. Men urpremieren produseres altså av landets yngste institusjonsteater, i Isakstuens hjemby.
I teksten prøver ulike karakterer å møtes og forstå hverandre. Men ofte bærer de forsøksvise møtene mer preg av konfrontasjoner. Teatersjefen beskriver stykket som en nær, rå og usentimental forestilling om den store fallhøyden i nære relasjoner. Regi er ved meritterte Trine Wiggen, rollen som JEG spilles av Marte Magnusdotter Solem og nykommerne Vanja Kern Vestenfor, Mona Huang og Bhkie Male spiller DE ANDRE.
– Dette er en sjanse til å oppleve en formidabel tekst, tolket av et fantastisk kunstnerisk team, i en helt unik setting, sier teatersjef Thomas Østgaard, som tilrettelegger for et nært møte mellom publikum, tekst og utøvere ved å ta forestillingen ut til uvanlige spillesteder.
Om Vi er krigere:
JEG er alene. Noe, eller noen, er tapt. Så kommer DE ANDRE, en kakofoni av stemmer, med en helt annen erfaringshorisont, som er både forstyrrende og forløsende. Dialogen er brutal og konfliktfylt, men også overraskende omsorgsfull og humoristisk.
I anekdoter og dialoger forteller karakterene JEG og DE ANDRE om situasjoner hvor de kanskje har ønsket å få eller gi omsorg. DE ANDRE konfronterer JEG med ting hun har gjort eller ikke gjort, samtidig som de prøver å forstå seg selv og hverandre. Noen ganger blir skillet mellom dem uklart– er det de andre sier, egentlig JEG sine indre, kritiske stemmer?
VI ER KRIGERE handler om å skue utover sin egen navle, om ansvaret vi har for andre – og om at JEG og DE ANDRE likner, kanskje mer enn vi av og til ønsker å innse.
Medvirkende:
Dramatiker: Monica Isakstuen
Regi: Trine Wiggen
Scenografi: Ingrid Tønder
Kostymer: Ane Aasheim
Lysdesign: Yasin Gyltepe
Musiker og komponist: Jonas Bjerketvedt JEG: Marte Magnusdotter Solem
DE ANDRE: Bhkie Male, Mona Huang og Vanja Kern Vestenfor
Dramaturg: Elin Grinaker
Produksjonsledere: Karoline Solbakken/Anette H. Tømmerholen/ Anneli Sollie Inspisient: Pia Gullichsen
Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Om Østfold Internasjonale Teater (ØIT)
Østfold Internasjonale Teater er et av tre institusjonsteatre i Viken, og det eneste i regionen Østfold.
Teatret har base i Fredrikstad, men produserer forestillinger for turné i teatre og kulturhus i hele regionen. Teatret har en egen satsing på scenekunst i det offentlige rom og stedspesifikk scenekunst – som betyr at produksjonene ofte finner sted utenfor den tradisjonelle teaterscenen. Som de eneste i Norge er ØIT medlem i det internasjonale nettverket IN SITU – European Platform for Artistic Creation in Public Space. Se mer på oit.no
Utdrag
DE ANDRE: Åh! Vet du hva moren min pleide å gjøre
når jeg ikke klarte å spise opp maten min?
Da satte hun meg på gangen, med tallerken og alt mulig. Spis, din jævla bikkje, sa hun.
Spis maten din!
Hva tror du naboene sier om deg nå? sa hun.
Hva tror du de sier om at du sitter her som en bikkje? Men naboen min og jeg, vi hadde et system.
Hun sjekka nøkkelhullet etter middag,
og hvis hun så at jeg satt der,
lista hun seg ut, spiste opp maten min
og ga meg en klem.
Så gikk hun inn igjen. Og da var jo kysten klar, egentlig. Når jeg hadde spist opp maten min
kunne jeg komme inn igjen.
Men jeg var begynt å likne på en bikkje, på ordentlig. Jeg trivdes bedre utenfor enn inne.
Sånn er det vel fortsatt, egentlig.
JEG: Én gang bikkje, alltid bikkje.
DE ANDRE: Unnskyld?
Vi er krigere, i Halden tirsdag 16. november fra 19-21 (oppmøte utenfor Brygga kultursal klokka 19).
Kommentarer