– Vi er helt på smertegrensen

I oktober ble det avholdt et møte på Bryggerhuset om Haldenskolen. Et av innleggene ble holdt av to lærere på Hjortsberg. Vi har fått lov til å gjengi innlegget i sin helhet.

Hjortsberg er Haldens største barneskole med 547 elever fordelt på 26 klasser, og vi er fortsatt i vekst. Gjennom flere år har skolen hatt stramme budsjetter, og med budsjettet for 2016 og de innsparinger som nå er gjort er vi helt på smertegrensen. Yttligere nedskjæringer nå gjør oss usikre på om vi gir et forsvarlig opplæringstilbud. Vi har blitt bedt om å gi et konkret bilde på hvordan innsparingene har påvirket og påvirker elevenes læringsmiljø både faglig og sosialt og vårt arbeid som lærere.

På grunn av skolens stramme budsjettramme blir skolens ledelse nødt til å ta knallharde prioriteringer vi alle gjerne skulle vært foruten. Et eksempel er sammenslåing av alle klasser to timer i uka. Våren 2016 ble vi stilt overfor et valg om å slå sammen klasser på et trinn permanent eller slå sammen enkelttimer for alle klasser på hele skolen. Skolen måtte foreta strukturelle endringer for å få nok timer til tidlig innsats og deling i fag som K&H og M&H. Skolens personale valgte å dele byrden på flere slik at ikke et trinn ville stå for hele belastningen. Selv om dette er gjort er det likevel ikke nok timer til deling i kunst og håndverk på 6. trinn. 7. trinn har delt to klasser på tre grupper i K & H. Som en følge av dette valget har nå flere trinn gym i doble klasser med en lærer og en assistent. Noen har musikk og andre har KRLE i doble klasser. Assistentene som er sammen med læreren er i utgpkt knyttet opp mot enkeltbarn med vedtak om spesialundervisning, men hjelper læreren dersom hun/han har mulighet til det. For noen barn kan det være utfordrende å ha undervisning i store grupper.

Hjortsberg skole ble bygget i 1960. Hovedbygget er ikke modernisert vesentlig siden den gang. Vi har behov for vedlikeholde, modernisering og flere undervisningsrom. Skolen mangler naturfagsrom, musikkrom, kunst & håndverksrom og tilstrekkelig med datarom. Vi mangler også møterom, grupperom og stort nok personalrom. Inventar, pulter og stoler i de fleste klasserom er gamle og passer ikke barna. Her har skolen hentet inn utstyr fra Aremark skole for å fylle opp klasserom med pulter og stoler.

Læringsmateriellet har ikke vokst i takt med elevmassen. Budsjettet har i flere år vært så stramt at det ikke har blitt prioritert å investere i læringsbøker i alle fag og annet læringsmateriell. Her må det derfor foretas prioriteringer. Velger vi å satse på noe, får det konsekvenser eller utelukker andre ting.

På 1.-4. trinn har elevene ikke læringsbøker i KRLE, naturfag, musikk og samfunnsfag. På 5.-7. trinn mangler det klassesett med lærebøker i de samme fagene. Elevene må derfor dele på bøkene vi har. Dette gjør det vanskelig å gi hjemmelekser i disse fagene . Åndsverksloven gjør at vi ikke kan kopiere læringsbøker. Vi blir oppfordret til å redusere bruken av kopiering da dette også er kostbart. Det blir derfor vanskelig å kopiere tekster og lignende fra nettet vi kan bruke. På 5.-7. trinn er flere av læreverkene såpass gamle at vi mener det er behov for å skifte de ut. Vi har nå valgt å prioritere innkjøp av nye bøker i matematikk og norsk, og dette vil skje ved å skifte ut på et trinn hvert år.

Vi har for eksempel ikke utstyr til å kunne utføre forsøk i naturfag eller nok midler til å nå målene knyttet til musisering og komponering i musikk.

Videre har vi både for dårlig og for lite utstyr til å nå målene knyttet til digitale ferdigheter i de ulike fagene. På Hjortsberg har vi ca 60 pcer som holder dagens mål, 7 smartboard med prosjektorer og 7 prosjektorer med begrenset levetid, til 26 klasser. I tillegg er det montert en prosjektor i aulaen. Datarommene har ikke projektor, og rommene er små. Det blir trangt å ha fulle klasser der. Dette fører til at vi i mange klasser ikke kan benytte oss av digitalt læringsmateriale som er tilpasset smartboard og undervisning med prosjektor. Her er det også en utfordring at vi ikke har råd til å kjøpe lisenser til læreverk på nett. Med dagens økonomi er det vanskelig å vedlikeholde IKT-utstyret, og det er ikke rom for innkjøp av nytt.

Velger vi å bruke deler av midlene vi har til undervisningsmateriell til digitale verktøy, får vi mindre midler til læringsbøker, formingsmateriell med mer. Velger vi å bruke lønnsmidler til undervisningsmateriell og digitalt utstyr går det utover bemanningen.

Ved sykdom hos lærere eller assistenter settes det som regel inn vikar i klasseromsundervisningen, men ikke for spesialundervisning, grunnleggende norskopplæring eller for tidlig innsats-timer. Er en lærer borte er vi nødt til å dekke fraværet med timer fra tidlig innsats, Grunnleggende norskopplæring eller spesialundervisningen før vi leier inn vikarer utenifra. Dette fører til at elever med vedtak om spesialundervisning mister ressurser. Et eksempel er en lærer som har blitt brukt som vikar i 26 av lærerens spesialundervisningstimer dette skoleåret.

Når det oppstår behov for ekstra hjelp i en klasse eller til en elev i løpet av et skoleår tilføres det ikke nye ressurser til skolen. Vi må da finne løsninger innenfor skolens rammer. Det vil si at ressurser må omdisponeres.

Vi er redd for at gode lærere skal bli utslitt, eller finner jobben så vanskelig, eller så lite tilfredsstillende at man blir sykmeldt eller velger å finne seg et annet yrke.

Ledelsen ved skolen står fremfor daglige utfordringer med tanke på den økonomiske situasjonen. De har en vanskelig jobb og sitter med krevende prioriteringer pga et alt for stramt budsjett.

Avslutningsvis vil vi gi en replikk til Ordføreren som poengterer at vi har hatt gode resultater på nasjonale prøver, og at vi ikke må svartmale situasjonen i skolen vår. Det er vi heller ikke interessert i å gjøre. Vi vil bare gi et reelt bilde av hvordan vi har det på vår skole nå. Resultatene ordføreren henviser til er resultater fra tidligere år. Konsekvensen av innsparingene som foretas nå vil vil ikke se før om noen år. Nasjonale prøver gir heller ikke et riktig helhetsbilde av kvaliteten i Haldenskolen. Den måler normalelevers prestasjoner på to-timers prøver i lesing, regning og engelsk og forteller oss lite om elevenes helhetlige læringsmiljø.

I 2017 vi få en budsjettramme som ikke setter skoleledere og lærere i like vanskelige valgsituasjoner som vi har i skolen i dag.

 

Del artikkelen:

Kommentarer

kommentarer